Jeg har gått bort fra å kalle meg norsk, skriver Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam i et debattinnlegg i Avisa Oslo.

Det er oppsiktsvekkende at en stortingsrepresentant som er innvalgt i den norske nasjonalforsamlingen, og representerer uansett Norge i ulike sammenhenger, nekter å kalle seg norsk.

Den uheldige signaleffekten ved det hun tar til orde for, er mye sterkere enn når det kommer fra en mindre kjent debattredaktør som Fawad Ashraf i Avisa Oslo.

Man kan ha forståelse for fremmedgjøringen mange med minoritetsbakgrunn opplever. Men vi må likvel bruke enda mer tid på inkludering og fellesskap. Det blir feil å snu ryggen til norsk identitet, da står man i fare for å gi slipp på arbeidet for et felles vi.

Da kobler man seg fra vante forestillinger om limet i et samfunn, der alle har like rettigheter innenfor kulturelle og juridiske rammer som er skapt og beskyttet av nasjonalstatens grenser.

Det er mye man å si om dette, men sosialdemokratisk er det ikke. Tvert imot er det en effektiv måte å fremmedgjøre mange av Arbeiderpartiers velgere på.

Partileder Jonas Gahr Støre snakket i 2011 klokt om «det nye store vi»: Han fremhevet Arbeiderpartiets visjon om et inkluderende «vi», det nye norske «vi» - bygget på et samfunnsfundament vi kjenner igjen og som gjelder oss alle, uavhengig av postadresse i landet, eller etnisk opphav.

Det signaliserte en ny etappe i den norske samfunnsbyggingen. Kamzy Gunaratnam ønsker seg i en annen retning ser det ut til, det er alvorlig fordi hun er en viktig opinionsdanner. Hun er tidligere varaordfører i Oslo og en rollemodell for mange unge i partiet med minoritetsbakgrunn.

Det er vanskelig å se det som konstruktivt når ledende personer i Arbeiderpartiet regelrett melder seg ut av det norske. Da risikerer man å gi ytre høyre forsterkede argumenter om at fellesskapet forvitrer og alt er i oppløsning.

Hvis det ikke finnes noen felles oppfatning av hva det norske fellesskapet skal romme og hva man skal integrere seg i, har man lagt ut på en usikker vei både sosialt, politisk og kulturelt.

Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik bør rydde opp i denne forvirringen i sin egen stortingsgruppe. Eller har Arbeiderpartiets ledelse gitt opp forsøket på å skape et større "vi"?