Gunnar Grytås skriver i Nordlys 3. juli 2021 om den pågående konflikten med EU om torskefisket i Fiskevernsonen ved Svalbard.

La meg gjøre noen ting helt klart:

EUs ensidige kvotefastsettelse er i strid med norske kyststatsrettigheter. Svalbardtraktaten gir ingen rettigheter til EU-fartøy, eller andre fartøy, i Fiskevernsonen ved Svalbard. Traktatens bestemmelse om likerett til fiske gjelder bare i territorialfarvannet (12 nautiske mil). Dette er nå igjen slått fast i en dom fra Oslo tingrett 5. juli i år.

EU er ikke enig i dette. De mener at likeretten til fiske også gjelder i sonen. Her er det altså en rettslig uenighet om hvordan Svalbardtraktaten er å forstå.

Uavhengig av syn på Svalbardtraktaten, så har Norge likevel enekompetanse til å regulere fisket i Fiskevernsonen, og all fiskeriaktivitet må foregå innenfor norske reguleringer.

Norge har gjentatte ganger kommunisert til EU og EUs medlemsland at fiske utover kvotene fastsatt av Norge vil være et ulovlig fiske, og at de som fisker ulovlig vil bli oppbrakt og straffeforfulgt.

Det er en svært alvorlig sak at EU tar seg til rette ved å tildele seg selv en torskekvote i norske farvann, i strid med Norges suverene rettigheter som kyststat. Uenighet om forståelse av traktaten kan ikke legitimere EUs opptreden i denne saken.

Gunnar Grytås stiller spørsmål om dette er "første provokasjon i eit større politisk spel om å knuse norsk suverenitet i vernesona".

Svaret på det er ikke åpenbart. Det er imidlertid ikke det eneste eksempelet på at EU legger opp til aktivitet som undergraver forvaltningen i Barentshavet og den norsk-russiske forvaltningen av fellesbestandene.

De har i noen år tillatt fartøyene sine å ta torsk, hyse og blåkveite som bifangst i rekefisket i det internasjonale farvannet (Smutthullet) i Barentshavet, og blokkert forsøk på å regulere dette gjennom den internasjonale organisasjonen NEAFC. De fortsetter også å gi EU-fartøy lisens til å fangste snøkrabbe på norsk sokkel ved Svalbard, på tvers av norske reguleringer og til tross for at vi har tilbudt en bytteavtale som kunne gi dem snøkrabbekvote.

Det siste er nå at de protesterer på den norsk-russiske torskeforvaltningen og angriper grunnlaget for at Norge og Russland sammen forvalter torskebestanden.

Hva dette egentlig handler om, er ikke godt å si. Det bidrar i hvert fall ikke til stabilitet i nordområdene og er ikke et uttrykk for den respekt for lov og orden som ligger til grunn for eksempel for samarbeidet i Arktisk råd.

Kontrollen med ressursene er av fundamental nasjonal interesse. At noen tar loven i egne hender setter en svært farlig presedens. Vi har sett at andre har startet et rovfiske etter torsk i Smutthullet, i tidligere tider. At dette skulle skje igjen nå, med all den oppmerksomheten som det er om en bærekraftig forvaltning og ordnede forhold på havet, er ganske utrolig.

Det er ødeleggende for norske interesser, undergraver grunnlaget for ansvarlig ressursforvaltning og utfordrer vår felles interesse i å sikre stabilitet i Arktis.

Det internasjonale samfunnet har blitt enig om mekanismer for tvisteløsning. Dette inkluderer ikke selvtekt.