Nærpolitireforma ble ifølge regjeringa ferdig i 2020. Nylig kom det en evalueringsrapport. Der står det sort på hvitt at det ikke har blitt et mer synlig og tilstedeværende politi med Frps og Høyres justisministre.

Regjeringa og Frp har latt grunnmuren i politiet forfalle, mens de har pussa opp toppetasjen. Sentralisering av politifolk til kontorjobber, milliarder til konsulenter, nytt hovedkvarter for Politidirektoratet og over 720 flere årsverk i sentralt politibyråkrati siden 2013 har gått ut over lokalt, tilstedeværende og synlig politi over hele landet. Noen steder er det selvsagt skjedd satsinger, blitt flere ansatte og kommet nyere utstyr. Men 2/3 av politistasjonene og lensmannskontora har blitt lagt ned eller har mista ansatte gjennom reforma.

Evalueringa viser at politiet sliter med aldrende utstyr.

I 2017 sa Erna Solberg: «I løpet av de neste fire årene lover Høyre å bruke 700 millioner kroner for å kutte gjennomsnittsalderen for bilparken til norsk politi med to år». I 2017 var snittalderen for bilparken 5,9 år. I 2019 var den økt til 6,6 år. Antall politibåter er redusert med omtrent en tredjedel siden 2013. Det økonomiske handlingsrommet til politidistrikta har krympa siden 2015.

Riksadvokaten er bekymra for utviklinga i oppklaring av straffesaker. Gjennom den såkalte nærpolitireforma er oppklaringsprosenten redusert fra 53 prosent i 2016 til 49 prosent i 2020. I fjor var oppklaringsprosenten den laveste på ti år. Dette vurderer Riksadvokaten som ikke akseptabelt. Saksbehandlingstida for straffesaker har også økt i samme periode.

Noe av det mest oppsiktsvekkende er at politiet ikke besvarer 30 prosent av telefonanropa. Både bedrifter, kommuner og vanlige folk sliter med å komme i kontakt med politiet. Nettpatruljene fungerer også svært ulikt. I mange distrikt er de kun betjent på dagtid i ukedagene. Evalueringa viser: «Verken nettpatruljen eller andre digitale løsninger og tjenester kan erstatte fysisk tilstedeværelse».

De tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund har i flere år advart mot utviklinga og at politiet fjerner seg fra folk. NTL og Parat har varsla om at politiet ikke har handlingsrom til å rekruttere folk som behøves blant annet når det gjelder datakriminalitet. Politijuristene har fortalt om ei ekstrem belastning for politiadvokatene som kan gå ut over rettssikkerheta. De har også advart mot at innsatsen mot organisert kriminalitet blir nedprioritert.

Danmark innførte sin versjon av «nærpolitireforma» ti år før regjeringa, Frp og Ap gjorde det samme her i Norge. Danskene har innsett at resultatet heller ble et fjernpoliti også hos dem. Nå har danskene snudd og det skal bygges 20 nye lokale politistasjoner over hele landet. Det kuttes i sentralt politibyråkrati og flere lokale politifolk blir ansatt. Mer nærhet er svaret i Danmark. Det er den samme oppskrifta Senterpartiet mener trengs i Norge.

Norsk politi- og lensmannsetat har 900 år lange røtter. Nærhet, lokalkunnskap, tilgjengelighet og tilstedeværelse har vært grunnlaget for suksess både på bygda og i byene. Å rive bort dette gjennom å legge ned over 120 lensmannskontor og politistasjoner, samt å fjerne ansatte fra halvparten av dem som står igjen har vært en feilslått politikk.

Senterpartiet vil kutte kraftig i politiets konsulentbruk og sentralt politibyråkrati. Pengene i politiet må ut til politidistrikta og lokalt politi. Politiet må få mer tillit og handlingsrom til både å forebygge, øke antall patruljer, ansette folk med viktig kompetanse, kjøpe inn nødvendig utstyr og tilby innbyggerne de tjenester som folk trenger. Vi vil ha politiet nær folk – i hele Norge.