Jeg kan moderere meg litt. Ordet ‘aldri’ peker mot evigheten. Jeg våger allikevel den påstand at vi ikke vil få oppleve en atomvåpenfri verden innenfor rammen av noe som med rimelighet kan kalles en overskuelig fremtid.

Lars Egeland skriver i et innlegg publisert 4.10.22 at krigen i Ukraina innebærer et sammenbrudd for troen på atomavskrekking, og at verden må erkjenne at atomvåpnene bare gjør oss mere utrygge. Her tar etter mitt syn Egeland feil. Gitt disse våpnenes uhyrlige skadepotensial er det ikke vanskelig å forstå ønsket om å bli kvitt dem. Jeg påstår da heller ikke at atomvåpen gjør verden som helhet tryggere. Men våpnene skaper sikkerhet for de som har dem, på bekostning av sikkerheten for den globale helheten.

Snarere enn å indikere et sammenbrudd for troen på atomavskrekking viser Ukraina-krigen at slik avskrekking i høyeste grad virker. Ukraina har ikke atomvåpen. Men det har Russland. Nettopp derfor kan Putin føle seg rimelig sikker på at NATO ikke vil kaste seg inn i krigen utover våpenhjelpen.

Reagan og Gorbatsjov undertegnet og gjennomførte viktige nedrustningsavtaler som gjorde verden til et tryggere sted, i hvert fall for en stakket stund. Atomnedrustning er altså mulig under andre politiske forhold enn de som preger dagens verdensbilde. Men atommaktene kvittet seg ikke med våpnene. Det kommer de heller ikke til å gjøre om aldri så mange andre stater undertegner traktaten som er ment å forby dem.

Putin har ikke på noe tidspunkt antydet at Russland vurderer å skrote atomvåpnene sine. Men hvis alle de andre atomvåpenstatene gjorde det ville verden bli kvitt halvparten av arsenalet, med Russland som den eneste gjenstående atommakt. Hvem ville foretrekke å leve i en slik verden fremfor den vi har i dag? I hvert fall ikke jeg.

Eksemplet er kanskje lite realistisk. Men det viser at fullstendig atomnedrustning må skje som en gjensidig prosess. Det vil imidlertid kreve en grad av tillit mellom de involverte som ikke eksisterer i dag, som aldri har eksistert, og som det er svært vanskelig å se at er mulig å etablere. Men skulle det la seg gjøre må ytterligere et vesentlig hinder overvinnes. Kunnskapen om hvordan atomvåpen produseres kan ikke elimineres. For å hindre ny produksjon, kanskje av aktører med lavere terskel for bruk, må det etableres et kontrollorgan med legitimitet, kompetanse, og evne til å utøve effektiv kontroll, over hele kloden. Det er umulig å se for seg hva slags organ det skulle være.