Gå til sidens hovedinnhold

 Desentralisering kan være livsfarlig

Svermeriet for små og svake fagmiljøer ved sykehusene i Nord-Norge har nå fått enda et skudd for baugen.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

En fersk tilsynsrapport, som er ført i pennen av Statens Helsetilsyn og var klar første uken i november, leverer en knusende dom over Helgelandssykehuset. Foretaket har med vitende og vilje brutt kravene til faglig robusthet, det har vært alvorlig svikt i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet innenfor tarmkreftkirurgi.

Noen av hovedfunnene bør leses av alle som er bekymret over kvaliteten i den nordnorske spesialisthelsetjenesten:

*Helgelandssykehuset har unnlatt å foreta systematisk overvåkning av tarmkreftkirurgien i tidsrommet 2016 til 2019. Det foreligger brudd på plikten til å arbeide systematisk for å oppfylle lovkravene til kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

*Helgelandssykehuset overvåket ikke, og etterspurte heller ikke resultater i perioden, selv om de visste at kravene til faglig robusthet ikke var oppfylt.

*Ledelsen ved sykehuset i Sandnessjøen ga ikke opplysninger til foretaksledelsen da de ble kjent med en overhyppighet av komplikasjoner og dødsfall.

*Det fremstår for Helsetilsynet slik at det har vært usikkerhet og frykt blant de ansatte om hvorvidt varsler kunne bli misbrukt som argumenter i en politisk lokaliseringsdiskusjon.

Dette er skremmende lesning. Kravene til robusthet, som man ikke har brydd seg om, er nedfelt i Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for kreftbehandling. Der angis det minimumstall for antall operasjoner per år. Hensikten er å sikre at sykehusene har nødvendig erfaring og kompetanse.

Helsetilsynets rapport fra Helgeland gir grunn til dyp ettertanke for alle som svermer for å desentralisere spesialistfunksjoner for alvorlig syke pasienter. Et særlig tankekors må det være i lys av den eskalerende mangelen på kvalifisert helsepersonell, som forsterkes av den pågående pandemien.

En ting er å bryte alle nasjonale anbefalinger. Men skal det være en menneskerett for leger - med store selvbilder ved små sykehus - å få lov til å drive med avansert kirurgi?

Svaret gir seg selv. Eller skal man la det skure og gå fordi det skjer i en landsdel med få folk og langt mellom husene? Jo færre pasienter du opererer, desto større blir jo risikoen for at det gjøres feil. Det er en kjent sak at kirurger trenger mengdetrening for å bli gode.

I rapporten får hovedsakelig Helgelandssykehuset kritikk. Men det er - ifølge Statens Helsetilsyn - i tillegg gode grunner til å stille spørsmål ved om Helse Nord virkelig utøver forsvarlig eierstyring i landsdelen.

Det ser ut til at Helse Nord har gjort det til en slags normaltilstand å akseptere brudd på de nasjonale normene for minste forsvarlige volum. Men hva gjør Helse Nord hvis det fører til at pasienter har dødd, uten at de ansvarlige lederne har fulgt opp?

Har ikke Helse Nord «aktsomhetsplikt» når avanserte medisinske oppgaver legges ut til små enheter som ikke tilfredstiller Helsedirektoratets faglige anbefalinger for disse aktivitetene?

Alle med litt kjennskap til Helse Nord over tid, vet at lokalpolitikkens logikk nokså regelmessig har fått dominere i administrasjon og styrerom.

Da trengs det tydeligere styringssignaler fra Helse og- omsorgsdepartementet. Det kan selvsagt bli utfordrende for den lokalpolitiske prestisje som er knyttet til alle sykehusene i Nord-Norge. Men signalene må komme av hensyn til pasientene, som helsevesenet tross alt er til for.

Derfor bør departementet gripe inn og sette skapet på plass i nord. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) kan neppe unngå å forsikre seg om at kvalitetsrådene fra Helsedirektoratet faktisk ligger til grunn også i Nord-Norge.

Det må skje i god tid før en ny regional kreftplan for Nord-Norge skal behandles i Helse Nord på nyåret. Hvis ikke, risikerer man B-stempelet som varig tilstand.

De nordnorske pasientene har krav på et like godt tilbud som alle andre i landet vårt. Da må kreftkirurgien være forsvarlig. Den må bygge på de faglige grensegjerdene som er satt opp av nasjonale helsemyndigheter. Det handler om hva som er faglige standarder som sikrer høy overlevelse.

Rapporten fra Helgeland kan ikke legges i en skuff uten at den får konsekvenser. Den er en klar og tydelig advarsel til Nord-Norge.

Kommentarer til denne saken