For å belyse behovet for et livssynsnøytralt bygg i Tromsø, skal jeg i to kronikker se nærmere på:

1) Veien til det sekulære samfunn, om åndelighet, ritualer og tradisjoner.
2) Om behovet for et livssynsnøytralt bygg i Tromsø.
3) Veien til det sekulære samfunn, om åndelighet, ritualer og tradisjoner.

I møte med opplysnings- og utdanningssamfunnet, i møte med den moderne vitenskapen, menneskerettighetene, utstrakt mobilitet, demokrati og ytringsfrihet, ser vi at 2000 år gamle religiøse dogmer og myter strever med å beholde sin aktualitet og relevans, strever med å beholde sitt monopol om hva som er rett og galt. Dette er utvikling som ikke er av ny dato, men som i realiteten har pågått siden 1300-tallet.

Når man i et nesten like langt perspektiv ser hvilken undertrykkende, maktpolitisk og krigersk rolle kristendommen har hatt i ulike samfunn, så er det ikke det minste rart at kristendommen mister mer og mer av sitt fotfeste. Folk flest forstår at kirkas retorikk om at kristendommen først og fremst er kjærlighetens og fromhetens religion, rett og slett ikke stemmer. Liv og lære henger ikke sammen.

Et ytterligere problem oppstår når folk blir fortalt at ALLE de fem verdensreligionene hver for seg står for den ENESTE rette lære. Fraværet av logikk er innlysende, men så har da heller aldri religionene vært opptatt av logisk tenking.

Historia viser oss at siden «tidenes morgen» har menneskene hatt et sterkt behov for å tro på noe mere enn det vi kan se, høre og ta på, noe «utenfor» oss selv, noe uforklarlig, ofte benevnt som noe guddommelig. Ordet åndelighet er også et ord som brukes i denne sammenhengen. Wikipedia skriver følgende om begrepet åndelighet:

«Åndelighet er et begrep som uttrykker menneskets oppfatning av sannhet omkring spørsmål som ligger utenfor de materielle.

Dette åndslivet manifesterer seg i språk, tradisjoner, religion og livssyn, estetikk og kreative uttrykksformer (kunst, litteratur, musikk, teater med mer), teknologi og annet som danner en kollektiv identitet».

Jeg tror at alle mennesker har en åndelig side. Enkelt sagt handler det åndelige aspektet for meg om begrepet følelser, og at følelser har noe med vår hjernekapasitet å gjøre. Institutt for biovitenskap skriver følgende om denne koblingen:

«Gyrus cingulatis er en del av hjernens limbiske system. Samvirke mellom det limbiske system og hjernebarken kan gi følelsesmessige uttrykk, og det er nervekjerner og nervebaner som kobler sammen disse og danner et system for belønning, motivasjon, seksuell atferd og biologiske rytmer. Følelser som resultat av emosjoner er et komplekst samvirke mellom flere deler av hjernen, det limbiske system og en ring rundt hjernestammen. Disse områdene styrer latter, gråt, følelser knyttet til overlevelse, aggresjon, seksualitet og mat, danner basis for kognitive funksjoner som fornuft, erkjennelse, erfaring og bevissthet. Det styrer følelsmessig binding til andre individer og omsorg for barn.»

Med emosjon menes en sinnsbevegelse, en følelse, affekt, som er en persons reaksjon på opplevelser.

Videre ser vi av historien at mennesket «til alle tider» har hatt et behov, et ønske om å utføre ulike ritualer, forekempel knyttet til livets begynnelse og slutt. Det er når disse ritualene blir gjentatt over tid, at begrepet tradisjon oppstår.

Selv tror jeg på at ulike ritualer, som igjen skaper tradisjon, er viktige bestanddeler og begreper, da de er med på å skape identitet, forutsigbarhet, kontinuitet og samhold i våre liv. Dette er alle begreper som jeg mener er viktig for å danne oss til gagns mennesker.

I en undersøkelse utført av Ipsos i 2022, svarte 51 % av de spurte, at de ikke trodde på Gud. Dette var første gang i historien at flere enn halvparten av den norske befolkningen svarte at de ikke hadde noen gudstro.

Andelen nordmenn som svarte at de trodde på Gud, falt fra 53 % i 1985 til 30 % i 2020.

I regi av Humanetisk Forbund ble det i tiårs-perioden 2012 til 2022, utført til sammen 6000 gravferds-seremonier, 6 300 vigsels-seremonier, 22 200 navnefester og 124 500 konfirmasjoner.

I kommunal regi ble det av Tromsø kommune gjennomført til sammen 200 vigsler i 2022.

Oppsummering

Seremonier og et åndelig liv er selvsagt ikke kun forbeholdt de som tror på en gud/en religion. Vi blir flere og flere i vårt samfunn som ikke tror på en gud, men som allikevel har et behov for seremonier og ritualer. Vi har, etter min mening, alle en åndelig side som trenger pleie, påfyll, inspirasjon og stimulans.

De av oss som tilhører denne etter hvert så store gruppen, trenger også et fysisk, et vakkert og verdig rom, der vi kan ivareta disse behovene. Ikke slik som i dag, der vi er henvist til et krematorium, en gymsal eller et lite bøttekott av et kontor på rådhuset. Dette byggets innhold og utforming skal jeg komme nærmere tilbake i min neste artikkel.