Gå til sidens hovedinnhold

Derfor ikke Olavsvern

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Nordlys 20. april spør den pensjonerte kommandørkapteinen Finn Tørjesen hvorfor Forsvaret ikke bruker Olavsvern til anløp av atomundervannsbåter. Her er svaret:

I de første årene etter nedleggelsen av Olavsvern, var det ikke behov for å finne en ny permanent ordning for at reaktordrevne fartøyer, primært undervannsbåter, fra allierte land skulle kunne anløpe havn i Nord- Norge.

Nødvendige logistikkbehov ble løst ved at fartøyene mottok støtte i åpent hav, hovedsakelig ved Hekkingen utenfor Tromsø. I løpet av de siste årene, ikke minst som følge av økningen i alliert aktivitet, har det gradvis blitt behov for å få på plass en løsning for å etablere en slik kapasitet for at fartøyene kan gå til kai også i Nord-Norge. Det er bred politisk enighet om at det er ønskelig med økt alliert aktivitet i Norge og våre nærområder.

I denne prosessen har flere mulige lokasjoner blitt vurdert, herunder Olavsvern, men regjeringen har etter en helhetlig vurdering konkluderte med at Grøtsund industrihavn kan benyttes til mottak av allierte reaktordrevne fartøyer. Grøtsund ble valgt særlig fordi det har en hensiktsmessig beliggenhet og gode innseilingsforhold.

Forsvaret har ingen utgifter knyttet til Grøtsund, bortsett fra kostnadene som følger av Forsvarets vakthold og beredskap ved hvert anløp. Nasjonene som legger kai til betaler havneavgift, de tilpasninger som er gjort ved kaien er dekket av havneselskapet, og vil igjen bli dekket inn gjennom nevnte avgifter.

Forsvaret av Norge er basert på støtte fra allierte land i krise og krig. For at denne strategien skal være troverdig og fungere i en krisesituasjon, er det nødvendig at allierte land opererer, trener og øver i Norge og i våre nærområder.

Det er lang tradisjon for at reaktordrevne militære fartøyer anløper havn i Tromsø-området. At det nå igjen åpnes for slike anløp i denne regionen er således i samsvar med tidligere etablert praksis og i tråd med våre sikkerhetspolitiske behov.

Kommentarer til denne saken