Gå til sidens hovedinnhold

Derfor er Nordnorsk julesalme så høyt elsket

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nordlendingenes selvbilde har blitt så bra at vi har trykket til vårt bryst en julesalme som forteller om en tid da vi hadde «hua i handa». Det er et godt tegn for vår kollektive selvtillit.

Tore André Gurandsrud gjør en slett og selektiv lesning av Nordnorsk julesalme og erklærer oss kollektivt fallitt. Men i motsetning til hva han måtte tro om Nordnorsk julesalme, så er den langt ifra jammerlig mytebygging. Man kan kalle den nostalgisk. Man kan kalle den sentimental. Men at den forsterker vår selvforståelse som kummerlige tiggere, har jeg ingen tro på.

Vi kunne jo vært skamfull over å ha vært underdogs i en perifer landsdel i et perifert land. Det går jo an glemme at han far dro bruk og at ho mor stelte i fjøset og hadde noen få år med grunnskoleutdanning. Det går an å dekke alt til med et strøk mastergrad og to strøk overflødig forbruk, og late som om noe så tarvelig som armod og slit hører andres fortid til. Og skrive en salme om det.

Men salmer om rekkeviddeangst hadde slått dårlig an uansett hvor stor Tesla-tetthet det er i Tromsø-by.

Jeg kan ikke påberope meg så sterk ei tru. Men jeg vet at det finnes lovprisningssalmer der man retter takksigelser, og klagesalmer der man ber Vårherre om hjelp. Sånn er vel den sjangeren skrudd sammen. Kritikken som rettes mot Nordnorsk julesalme er da utrolig lite generøs, da Trygve Hoff faktisk oppfylte salmens formål når han skrev den.

Man skal være forsiktig med å tillegge verk motiver det ikke har. Gurandsrud gjør akkurat det når han antyder at Nordnorsk julesalme på et vis er bevis på en sær nordnorsk higen etter elendighetsbeskrivelser. Det ligger til salmesjangeren å stille opp motsetninger i verden før og etter Guds nåde kommer til menneskene.

Nordnorsk julesalme bruker nemlig samme bildespråk som «Gud signe vårt dyre fedreland». Skal vi stryke den også? Den ble også for så vidt skrevet av nordlendingen Elias Blix, så da må det vel underbygge noen myter om den nordnorske jammertrangen?

«Vaart Heimland i Myrker lenge laag,
Og Vankunna Ljoset gøymde.
Men Gud, du i Naade til oss saag,
Din Kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sende ditt Ord til Norigs Fjell,
Og Ljos yver Landet strøymde.»

Enda bra at salmedikteren fra Gildeskål inkluderte hele landet i sin elendighetsbeskrivelse, ellers så hadde han risikert å bli kansellert 118 år etter sin død.

Hvorfor liker da folk i dag Nordnorsk julesalme? Det er sikkert like mange grunner som folk i dette mørketidslandet. Kanskje vi har litt vel oppblåst selvbilde og liker at Hoff likestiller oss hardhausa med Gud sjøl. Kanskje er det at vi lever gjennom lange vintre, og kjenner godt igjen det landskapet som skildres i salmen.

Men jeg tror at Nordnorsk julesalme er så høyt elsket fordi den trøster. Noen vil strekke ut en hand, håpet finnes. Noen større enn oss ser at vi slit i vintermørket, men at det vil være lys der fremme. Vi drar på i fellesskap og med litt hjelp fra oven kommer dette til å ordne seg. Og i pestens år 2020 får jeg i alle fall klump i halsen av den optimismen der, hedning som jeg er.

Kommentarer til denne saken