Gå til sidens hovedinnhold

Derfor er det viktig at SAMINOR gjør en stor tredje datainnsamling

For å få til et nødvendig helseløft i våre arktiske områder, må vi prioritere en innovativ helse- og levekårsundersøkelse, skreddersydd for å få bedre kunnskap om helse og levekår for den flerkulturelle befolkninga i nord.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

SV har foreslått 30 millioner til SAMINOR 3 fordi samisk helse må prioriteres. «Det er behov for et helseløft for den samiske og flerkulturelle befolkningen i nord. Urfolkhelse er underkommunisert - også i Norge» sier Hilde Gaebpie Danielsen, vararepresentant nr 1 på Stortinget for Sør-Trøndelag SV.

Som leder av SAMINOR-undersøkelsen var det en gledens dag for meg å lese nyhetssaken om SVs forslag til Statsbudsjett i NRK Sápmi. SAMINOR trenger tydelige stemmer som løfter den eneste helse og levekårsundersøkelsen designet for å få bedre kunnskap om helse og levekår for Norges urfolk og for den flerkulturelle befolkninga i våre arktiske områder.

Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, SAMINOR–undersøkelsen, har vært gjennomført to ganger i perioden 2003 – 2014. Totalt har 25 kommuner i Nord – og Midt-Norge har vært inkludert en eller flere ganger. Kunnskapen fra SAMINOR har stor samfunnsmessig relevans. Det vil jeg løfte i denne kronikken.

Deltakende forskning

Forskerne som driver SAMINOR-undersøkelsen er ansatt ved Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved UiT Norges arktiske universitet. Vi har hatt nær dialog med Sametinget, kommuner og helsemyndigheter om hvilke kunnskapshull som trenges å fylles, metoder for innsamling og ikke minst, formidling av forskningsresultater. Uten disse dialogene hadde ikke SAMINOR vært der vi er i dag. SAMINOR har aktualiserte behovet for retningslinjer i helseforskning som inkluderer den samiske befolkningen og de samiske samfunnene. Sametinget har i samarbeid med forskere utarbeidet retningslinjer som sikrer at forskning som gjelder den samiske befolkningen og samiske lokalsamfunn, respekterer mangfoldet og egenarten i den samiske kulturen. Formålet er å sikre en likeverdig gjensidighet i forskningsprosessene, og det er med det utgangspunktet SAMINOR 3 har videreutviklet et brukerperspektiv i våre datainnsamlinger og inkludert både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetoder.

Vold i nære relasjoner

De siste årene har temaet vold i nære relasjoner vært hyppig referert til i media og samfunnsdebatten for øvrig. Forskning fra SAMINOR om partnervold viser at vold i nær relasjoner er utbredt også i våre fler-etniske områder. Ingen kan vel være i tvil om at kunnskap om et slikt samfunnsproblem er viktig, spørsmålet er hvorfor det ikke har vært fokus på det tidligere. I følge forskningen fra SAMINOR, er vold i nære relasjoner ikke et nytt fenomen. Fenomenet «arves» fra en generasjon til neste. En uønsket arv, har ingenting med kultur å gjøre, og er godt kjent også gjennom internasjonal forskning fra marginaliserte samfunn. Formidlingen om temaet, som vår forsker Astrid Eriksen har stått stødig i, har vært viktig for i det videre arbeidet med forebygging og synliggjøring.

Kroniske livsstilssykdommer

Kroniske livsstilssykdommer som hjertesykdom, hjerneslag og diabetes er hovedtemaer i alle store befolkningsundersøkelser, inkludert SAMINOR. Storskalaforskning av denne typen inviterer alle innbyggere i bestemte aldergrupper i utvalgte kommuner. Formålet er å finne svar på hvor utbredt de ulike sykdommene er, om det er opphopning i noen aldersgrupper eller geografiske områder og om sykdommene øker over tid.

Det er kun SAMINOR som kan bidra med informasjon om sykdommer som for eksempel diabetes i den samiske befolkningen. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at ca 5 prosent av befolkningen i Norge har type 1 eller type 2 diabetes. Type 2 diabetes er vanligst, og sykdommen øker i hyppighet med alder. For de over 80 år anslår FHI at ca 10 prosent har type 2 diabetes. SAMINOR 2- den kliniske undersøkelsen, har vist en høy andel type 2 diabetes i det flerkulturelle nord. I befolkningen i alderen mellom 40 til 79 år har nesten 10 prosent av deltakerne sykdommen, altså like høy som de over 80 år har i resten av Norge. Det er dobbelt så mange som den totale befolkningen for øvrig i Norge.

Forskning fra SAMINOR har med andre ord synliggjort et stort folkehelseproblem i distriktene i nord. Etter SAMINOR 2- klinisk undersøkelse gjennomførte noen kommunene egne screeninger for diabetes av hele befolkningen for å følge opp funnene fra SAMINOR 2.

Diskriminering

Samiske deltakere i SAMINOR rapporterer hyppigere å ha opplevd diskriminering enn ikke-samiske deltakere. Etnisk bakgrunn oppgis som den vanligste formen for diskriminering. Senere resultater fra Fylkeshelseundersøkelsene (2019) i regi av FHI, Troms og Finnmark fylke og Senter for samisk helseforskning bekrefter disse funnene.

Formidling

Etter SAMINOR 2 kliniske undersøkelse valgte SSHF å lage kommunerapporter til hver av de ti kommunene som deltok. Det ble arrangert folkemøter hvor noen hovedfunn ble presentert. Ikke minst fikk vi forskere tilbakemeldinger direkte fra deltakerne på hva som fungerte og ikke fungerte. Verdifull informasjon og kunnskap som har vært grunnlaget for utformingen av SAMINOR 3.

SAMINOR 3 må være en stor innsamling

Etter å ha gjennomført to tidligere datainnsamlinger er det åpenbart at den neste runden må være mye større og inkludere flere samiske bosetningsområder. Funnene fra SAMINOR 1 og 2 har avdekket store hull i vår kunnskap om helsen i nord, undersøkelsene har gitt flere spørsmål enn svar og det er umulig å generalisere resultatene. Vi ser at det er forskjell på å leve som majoritet i sitt lokalsamfunn, som f.eks befolkningen i indre Finnmark gjør, versus å leve som minoritet i minoriteten slik som den sør- og lulesamiske befolkningen gjør. Livsvilkår må synliggjøres mye bedre i vår tredje runde med datainnsamling.

Etter flere hundre år med fornorskning og assimilering, har befolkningen i nord en felles byrde å bære. Den kollektive historiske hukommelsen deles av alle, men hvilke betydning historien har på helse og levekår i dag er ennå ukjent. Også det ønsker vi å løfte i SAMINOR 3.

SAMINOR 3 er allerede godt i gang med den kvalitativ datainnsamling, som er første del av SAMINOR 3. Intervjuene som nå gjennomføres er avgjørende for retningen i den store statistiske datainnsamlingen. I tillegg har vi brukergrupper som er en del av prosessene fra start til slutt. SAMINOR 3 er innovativ i både metodevalg og gjennomføring, vi trenger en stor heiagjeng som støtter oss, kunnskapen er et felles gode.

SAMINOR er: helseforskning i et samisk landskap - urfolkshelse helseforskning i det fler-etniske nord - distriktshelse helseforskning i arktisk – global helse

Kommentarer til denne saken