Historiker Steinar Pedersen problematiserer produksjonen av serien Samenes historie, som blir sendt i NRK P2. Bakgrunnen er at et opptak der Pedersen var en av kildene, ble vraket, fordi strukturen i samtalen ikke holdt den kvaliteten som vi ønsker å tilby lytterne.

Tidligere har NRK P2 publisert seriene Medienes stemmer og maktens struktur, Tro og tilhørighet og Norges vei til rikdom. Programseriene blir produsert av historikermiljøet ved Universitet i Oslo (UiO) og er en del av publiseringene fra Norgeshistorie ved UiO. Og nå i vinter sendes altså serien Samenes historie på 13 episoder. 18 forskere, blant andre Steinar Pedersen, deltar og det er mange temaer som skal belyses. Målet for NRK og UiO er å formidle vår felles historie til et bredt og interessert publikum.

Det er mange avveininger og valg som skal gjøres i en slik produksjon. Hvilke forskere skal delta? Hvilke temaer skal tas opp? Det er ingen fasit på hvordan dette skal gjøres. Men i produksjonen har vi forsøkt å opptre ryddig og redelig ovenfor medvirkende.

Så spør likevel Steinar Pedersen på Nordnorsk debatt «Hvorfor engasjerte NRK noen andre til å målbære min forskning?» og fortsetter «Av ukjente årsaker engasjerte man noen andre for å målbære min forskning». Dette er feil. Vi leser Pedersens innlegg som at han fortsatt velger å tolke NRK og UiO i verste mening, og tillegger oss intensjoner vi ikke har hatt, også etter flere telefonsamtaler med oss hvor vi har forsøkt å forklare hendelsesforløpet og rasjonale bak avgjørelsene redaksjonen har tatt.

Det er riktig at en episode ble «vraket». Pedersen var invitert til å delta i to planlagte episoder. Den ene er blitt til episode 6 «Befolkning, land og grenser» som ble publisert 25. november 2021. Den andre episoden utgikk. Denne skulle hatt Pedersen, Ketil Zachariassen og Teemu Ryymin som medvirkende. Episoden hadde den foreløpige tittelen «Nasjonsbygging» og skulle dekke første halvdel av 1800-tallet.

Etter innspillingen av «Nasjonsbygging» satt redaksjonen igjen med et inntrykk av at episoden ble ustrukturert og usammenhengende, og vi var i tvil om vi hadde nok stoff av kvalitet til å fylle 56 minutter, som er lengden vi skulle fylle. Tvilen ble styrket etter at de to innspillingsperiodene som strakk seg over knappe to uker i mai-juni i Tromsø var over. Vi tok da en endelig avgjørelse på at vi ikke kunne sende episoden.

I redigeringsfasen har ingen av de medvirkende blitt informert om de redaksjonelle valgene som er tatt. Dette er helt vanlig. Men ettersom vi måtte stryke en hel episode, informerte vi Pedersen om dette, som han selv skriver den 11. juni, da den endelige avgjørelsen var tatt. Begrunnelse vi ga Pedersen var at episoden var springende og for kort. Det er altså ikke riktig som Pedersen skriver at «vrakingen» var for han «av ukjente årsaker». Pedersen uttrykte forståelse for vår beslutning. I etterpåklokskapens lys, ville det vært klokt å også informere om hvordan vi ville ivareta temaer fra første halvdel av 1800-tallet, slik at vi kunne unngått mistanker om bakenforliggende motiv.

Vi improviserte en mulig løsning mens vi var i Tromsø. Ryymin og Zachariassen kommenterte i en senere episode sentrale temaer som vi hadde tatt opp i episoden som ble vraket. Da hadde Pedersen reist hjem. Vi hadde en stram produksjonsplan, planlagt både utfra et stramt reisebudsjett og covidsituasjonen, slik at alle medvirkende som ikke bodde i Tromsø kom til avtalt innspillingstid og reiste umiddelbart etterpå.

Temaene som vi måtte sikre at vi fikk med i serien var: Nye grenser som ble fastsatt på begynnelsen av 1800-tallet og hvilke konsekvenser det fikk for samer, 1814 grunnloven og stemmerett, 1800-talls historikerne Kayser og Munch sin historiefortelling og Kautokeino-opprøret. Her er det viktig å bemerke at det ikke er riktig som Pedersen skriver i sitt innlegg, at de temaene som var planlagt til «Nasjonsbygging» utelukkende var Pedersen sin forskning. Dette er sentrale temaer i denne perioden som mange forskere har studert og som er godt kjent for mange historikere. Ryymin og Zachariassen var altså ikke «engasjert» for å målbære Pedersen sin forskning. De er henholdsvis en av de tre redaktørene av boken Samenes historie fra 1751 til 2010 og medforfatter i boken, som også Pedersen har bidratt til.

Med en tydeligere styring fra programlederens side ble temaene fra første halvdel av 1800-tallet formidlet både dypere, bredere og klarere ved andre gangs forsøk. Episoden som i sin endelige form dekker hele 1800-tallet, fikk tittelen «Nasjonsbygging og fornorsking» Denne ble sendt 17. desember og ligger nå tilgjengelig i appen NRK radio.

Vi håper de som lytter til serien i sin helhet vil oppleve at de får fremstilt en annerledes norgeshistorie og at de får verdifull kunnskap om samenes historie. Kanskje kan serien inspirere andre til å produsere podkast eller radioprogrammer med andre innfallsvinkler og perspektiver? Vi håper det, og at denne serien bare er begynnelsen på flere satsninger på formidling av samenes historie.