Skal Arbeiderpartiet med Jonas Gard Støre selge sitt prospekt mot høstens valg, hjelper det lite med de siste tiders “oppussinger” på Ap-huset. Jeg tror at oppussingsprosjektet må gjennomgå en større og omfatta renovering etter mange års bruk, slitasje og manglede vedlikehold.

Her må synlig og skjulte råteskader skiftes ut, vegger flyttes og vaskes ned fra tak til gulv før Ap-huset kan gjenoppstås i total ny og rehabilitert drakt.

Alle skjønner at dersom huseieren selv står for oppussingen så blir det litt flikking her og der, inventarer står stort sett på samme plassen og venner kjenner seg lett igjen.

Kjøpergruppen er nye generasjon - nye mennesker som har andre behov, verdier en de gamle eierne. Hjelper lite med en dresskledd huseier som vinker på forbipasserende som byr på kanapeer og champagne og håper på nye og flere venner. – Hei bestefar ha en fin dag, kos deg, hilser de og går videre.

Kampen om Arbeiderpartiets sjel er meget aktuell, for arbeiderklassen finnes fortsatt, selv om den formelt sett er oppgradert til økonomisk middelklasse.

Arbeiderpartiet var ikke bare en institusjon, men et folkelig breddeparti. For å benytte kraften som ligger i dette må de tillitsvalgte ha en leder som representerer dem. En leder som reelt sett representerer partiets saker og verdier, ikke en som er blitt nedslipt i kantene, uten noen skarp og entydig ideologisk profil.

Samarbeidet med Senterpartiet gjør at Arbeiderpartiet også er blitt kjerringa mot strømmen, de vil ikke at verden skal gå framover - og mener fortsatt at gamle løsninger er de beste og opponerer mot de nødvendige omstillingene og teknologi som driver landet vårt fremover.

At AP og LO går arm i arm som et gammelt ektepar, som legger opp til å øke skatter og avgifter, irriterer sikkert Sp-velgere grenseløst, men kameler er til for å svelges sies det.

I Senterpartiet virker det som at de yngre bønder har investert i de mest avanserte, traktorer, skurtresker og driftsbygninger en kan tenke seg. De ønsker tydeligvis ikke å stå fast i myra til knetts med gamle løsninger og holdninger lenger, de er ikke redd for omstilling å gjøre ting annerledes og bedre. Odelsgutten krever utvikling, ikke mere sutring fra kårkall`n og gamle senterpartigubber som minner på at alt var bedre før.

Å velge rødgrønt flertall – kan bli som å gå i en butikk og kjøpe en vare som er gått ut på dato.