Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
For her har SNN bedt analysefirmaet Menon Economics lage en rapport (se kbnn.no) om «Næringslivets behov for transportinfrastruktur i Nord-Norge» og kommer ut med en ensidig nedvurdering av jernbanens betydning for landsdelen.
Det starter i forordet der ordet «tog» såvidt er nevnt i forbifarten mens transport på sjø og vei får lengre omtale. På side 12 slås det fast at «Internt i Nord-Norge er vei den foretrukne transportformen.»
Korrekt nok, men det er jo ikke det at vei foretrekkes så mye som at det mangler jernbane på langs av landet nord for Fauske, og at det mangler helt jernbane i hele Troms og Finnmark fylke.
Riktignok kommer det fram i rapporten at 80% av dagligvarene til Norge nord for Narvik fraktes med tog til Narvik og at 20% av fersk-fisk-eksporten går med tog. Jeg er likevel fortsatt usikker på om den fersk-fisken som går fra Vest-Finnmark med bil til Kiruna og tog derfra av Menon regnes som eksportert ut av Norge med bil eller tog. Og på sidene 28 og 29 er det ikke måte hvor mange problemer det er med denne togtransporten.
Min hovedinnvending er likevel mot noe som Menon-rapporten kommer tilbake til flere ganger: Ifølge Menon vil togtransport til og fra Nord-Norge få et oppsving fram mot 2030, fordi transportørene vil foretrekke utslippsfrie alternativer. Men det vil snu seg rundt år 2030, sier Menon, fordi da vil lastebilene også bli utslippsfrie, og da er det ingen grunn til å satse på tog.
Suksess for gods på Nordlandsbanen
Menon framstiller det slik at klimagass-utslipp er lastebilenes eneste miljøulempe i forhold til jernbane, men slik er det jo ikke. Både elektriske lastebiler og diesel/bensin-lastebiler gir forurensning fra veier i form av mineralpartikler og mikro- og nanopartikler fra slitasje av bildekk og veidekker. Dette er et miljøproblem som har fått økt oppmerksomhet.
Til sammenligning så gir møtet mellom toghjul av stål mot togskinner av stål langt færre partikkelutslipp. Stål mot stål betyr også lite friksjon og følgelig lavt energiforbruk i forhold til veitransport.
I tillegg kommer så alle trafikkulykkene, ikke minst på vintertid med møteulykker, saksing av vogntog og stans av vogntog i bakker. Dette taler også for å få mest mulig godstrafikk over på jernbane der det er svært få ulykker.
Jernbane bruker også langt mindre areal enn vei og er også slik mer miljøvennlig, ikke minst på nye jernbanetraséer der det kan brukes mye brobane, tunnel og gjerder.
Selv om lastebilene skulle bli elektriske, vil både økonomi og strømkapasitet tale for å satse på jernbane. Ett enkelt godstog kan frakte samme last som 30 lastebiler. Det betyr mye mindre strømforbruk til toget. Økonomisk er det utrolig mye spart med at en person kan kjøre et langt godstog i stedet for at det skulle være 30 lastebilsjåfører.
Vi må velge: 30 lastebiler eller ett godstog
Men lastebilsjåførene blir ikke arbeidsledige, alle er klar over at jernbane aldri vil kunne gå overalt. I Nord-Sverige bygger de nå en ny stambane fra Umeå til Luleå og ruster samtidig opp tilførselsveiene til jernbaneterminalene som en naturlig del av jernbanebyggingen.
Rapporten fra Menon Economics er grunnleggende altfor konservativ. Den analyserer dagens nordnorske næringsliv og dagens nordnorske transportmønster og lager forskjellige framskrivninger. Derfor er heller ikke muligheten av nybygd jernbane i Nord-Norge drøftet, det er en så stor nyvinning at svært mye ville sett annerledes ut.
Næringslivet trenger Nord-Norgebanen i det grønne skiftet
Om 30-50 år kan det være helt andre næringer enn de vi kjenner i dag. Men uansett vil vi alltid trenge et raskt, miljøvennlig og energieffektivt transportsystem, og det er nettopp det jernbane vil være. Et tog på nye traséer kjører mye raskere enn en lastebil. Bare se på Kina, Frankrike, Spania og Sverige som alle satser på nye jernbanestrekninger og raske tog.
Sparebank 1 Nord-Norge har hittil ikke vist det engasjementet for Nord-Norgebanen vi kunne forvente ut i fra de honnørord om landsdelens egen bank som vi så ofte hører derfra, og denne rapporten fra Menon Economics faller inn i mønsteret. I tillegg framstiller Menon-rapporten altså dagens jernbanetilbud altfor negativt.
"Nei, slik kan vi da ikke ha det!"
Noe av den samme kritikken jeg her har kommet med, sto i et innlegg av Eivind Sivertsen på Nordnorsk debatt 23. januar uten at verken Menon Economics eller Kunnskapsbanken verdiget det et svar. Denne rapporten om næringslivets behov for transportinfrastruktur er ganske enkelt for dårlig, Sparebank 1 Nord-Norge.