Gå til sidens hovedinnhold

Denne arktiske oasen må skjermes mot mer lakseoppdrett

Dette har vi ikke råd til å miste. Det er viktigere enn noen gang at våre folkevalgte skjermer denne urørte delen av den ytterste skjærgården utenfor Tromsø, skriver Tore Lorentzen.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I forbindelse med kystsoneplanen ser vi det er stort påtrykk fra akvakulturnæringen om etablering av lokaliteter mellom Småvær og Sandøya, på yttersida av Tromsø. Også kaldt Risøya-bassenget. Vi ser dette som svært konfliktfullt, og det vil påvirke næringsgrunnlag, dyreliv, naturverdier og friluftsliv.

Lys, lyd og visuell forurensing vil være tilstede og tydelig i hele området. Allerede dagens ene lokalitet på Småvær har bragt støy og lys til store deler av området – fire-fem nye lokaliteter vil ødelegge det helt.

Akvakulturanlegg i området vil være eksponert fra og mot Sandøya, Risøya, Gåsvær og Lyngøya. Dette er kystarealer som per i dag er uten inngrep og utgjør et særpreg og vakkert landskap i et urørt område som er svært sårbar for ytre påvirkning.

Arealene er unike i nasjonal sammenheng. Noe som ble påpekt fra fylkesmannen under kystsoneplan i 2015 og som må tas høyde for under planlegging av kystsoneplan i 2021. Områdene er underkommunisert av Tromsø kommune, fylkesmannen og andre aktører som reiselivsnæringen.

Naturperler

Hva har vi utfor Tromsø – porten til ishavet? Lyngøya - Gåsvær - Risøya - Sandøya ligger der som perler på en snor. Risøy landskapsvernområde, nabo til sørfugeløya verneområde og friluftsområdet på Sandøya. Det yrer av dyreliv, koraller, skjell og sjeldne planter. Kritthvite korallstrender, grunntvannområder og lyng kledde småøyer som minner om en arktisk oase. Alt i Tromsø kommune.

Sandøya med 20 hytter og hus, et turistanlegg, et retreat-senter og én fastboende. Risøya, et av de største og mest fuglerike naturreservatene i regionen, med hundretalls øyer og skjær der det hekker tusenvis av fugler. Fiskeplassene ligger tett i tett rundt øyriket. Til alle disse områdene kommer et tusentalls mennesker for å nyte stillhet, ro, den friske sjølufta og den autentiske naturen som har stått der i tusener av år. Området vi snakker om har nasjonal og internasjonal verdi. En verdensarv vi er satt til å forvalte – alt utfor Tromsø. Og vi har bare en sjanse til å ta vare på det – bare en sjanse!

Helt sør i Karlsøy kommune, som for øvrig har satt av et større areal til marint vern, ligger Sørfugløya. En perle av en øy, som stiger majestetisk opp fra havet, og har den eneste lundekolonien mellom Bleik og Nordfugløya. Her hekker hundretusener av sjøfugl. Framtiden

Ny teknologi

I 2015, under sist kystsoneplan, var offshore-anlegg, lukket og landbasert oppdrett knapt nok på tegnebrettstadiet. Fem år etter er det fullskala offshoreanlegg i drift. Flere lukket og landbaserte anlegg er oppe og går. Hvorfor haster så voldsomt med å fylle opp med akvakultur i slike særegne og sårbare naturområder? Vi vet at om fem år fra i dag vil verden se annerledes ut. Også for akvakulturnæringen som til da har utviklet nye teknologi og kan ta i bruk ytre sjøarealer på en helt annen måte enn i dag. Her vil offshore anleggene etter hvert kunne gi den veksten staten har lagt til grunn. Noe som igjen kan skape harmoni mellom naturverdier og næringen.

Hva kan en modig innbygger i Tromsø gjøre mot en milliardær fra Vestlandet, Sørlandet eller Østlandet?

Stand up and fight - det er et uttrykk som heter liten tue kan veldet stort lass. Kjære politiker og beslutningstaker – la oss skynde oss langsomt i denne prosessen. La tiden arbeide med oss. La våre barn, barnebarn og tilkommende generasjoner få oppleve hva vi opplever og har utfor Tromsø by. Vi har ikke mere areal å miste eller avse! Tromsø trenger friareal for befolkningen. Dette er områder som er helt unike i nasjonal og International sammenheng. Akvakulturnæringen har i dag valg å kalle dette området for et "MULIGHETSOMRÅDE". Det må jeg si er ganske så freidig og frekt. Jeg sender den tilbake og sier "UMULIGHETSOMRÅDE". Dette området har INGEN pris og er ikke for salg.

Arealbeslag

Siste store naturovergrep i Tromsø kommune var da en av Europas største vindparker på land, Kvitfjell og Raudfjell, ble bygget. Og dette til tross for Tromsø kommune protesterte og gikk imot ble prosjektet gjennomført. Hva med å høste erfaring av dette? Disse står i dag som enorme monumenter i fjellet over Sommarøy og kan sees fra store deler av nord Senja og store deler av Malangen. Dette vindturbinanlegget har blitt en ripe i lakken for Tromsø kommune. Men kanskje det kan hjelpe oss å tenke annerledes i framtiden. Her er ødeleggelsene og natur inngrepene så store at det er vanskelig å lukke øynene og late som ingenting har skjedd.

Hva sitter befolkningen i Tromsø og omegn igjen med fra dette prosjektet? Det produserer strøm. Strøm som kommer fra et rasert og ødelagt område fra nord norsk natur der befolkningen har mistet noe av sin identitet og lykke i hverdagen. Velferden er rett og slett innskrumpet. Retten til å ferdes fritt og kunne nyte naturen. La oss ta lærdom og ikke la andre tenke for oss.

Politikerne må ta inn over seg at det er problematisk at næringen søker konsesjoner i alle områder. En kystsoneplan skal balansere hensyn til samfunn, fiskere, friluft og naturverdier. En del kvaliteter i naturen vår er avhengig av avstand til de påvirkningene akvakultur medfører. Det kan ikke gis tillatelse i små doser for hver plass det blir søkt. I neste runde får dem litt til, og i runde 3 og 4 litt til.

Til sist står vi tilbake med punkterte områder uten større verdi – annet enn til mere industri. Vi blir rett og slett litt fattigere om vi fortsetter å ture fram slik vi gjør i dag. Det er ikke reverserbart å avse områder til akvakultur. Konsesjonene er til odel og eie. Man kan ikke ta tilbake områder man kanskje skulle latt utebli fra oppdrett, om man kommer på den tanken.

Naturmangfoldloven

Det er særlig kapittel II i naturmangfoldloven som er aktuell i forhold til kommunal planlegging. Lovens § 8 poengterer kunnskapsgrunnlaget, der det legges vekt på at kunnskap om naturmangfold skal inn i enhver plan eller sak som berører naturtyper og arter, mens § 7 beskriver plikten til å begrunne beslutningen i forhold til slike hensyn.

For sjøarealene gjelder dette bl.a. kunnskap om marine naturtyper og oppvekst - og gyteområder for fisk. Hvis en plan eller tiltak prioriterer utbygging på bekostning av naturmangfold, må det begrunnes i vedtaket. Dersom kunnskapen om verdien av, eller virkningen på naturmangfold er mangelfull kommer føre-var- prinsippet i § 9 sterkere til anvendelse.

Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning er omtalt i lovens § 10, og er svært relevant i forhold til problemstillinger i marine miljøer. Paragrafen gjelder små eller enkeltvise tiltak som hver for seg ikke har så stor betydning på naturmangfoldet, men som i sum kan ha effekt. Formålet med § 10 er å hindre gradvis forvitring av økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng.

Stø kurs mot skjæret

Det sies at det har aldri vært feil å spare. Det kommer noen etter oss. Faktum er at Norge står for ca. 2,5 % av all fiske-oppdrett i verden. Vi metter ikke verden med laks, selv om det ofte høres slik ut med den begrunnelse og argumentasjonen som legges fram, når det er snakk om areal og lokaliteter og det å produsere så mye laks som over hode mulig.

Akvakulturnæringen slakter laks for 69 milliarder (2019) kroner og sysselsetter ca. 35.000 personer. Hvert anlegg har ca. 8 personer sysselsatt. Kaffebønna i Tromsø har ca.40 ansatte. Vi har bedrifter som har adskillig større verdiskapning i sysselsetting enn akvakultur bransjen. Bekymringen bør ligger i hvordan næringen rår over forvaltningen og naturen. Og ikke minst hvordan de vrir virkeligheten bort fra hvordan de rikes tilgang på felles resurser og arealer går på bekostning av de som bor i nærheten og bruker naturen.

Fra sidelinjen virker det rått og brutalt. Man er parkert, rett og slett parkert. Om man ikke reiser seg og står i mot da. For meg virker det som om vi sitter i en båt uten kaptein på skuta. Roret er ødelagt og vi har stø kurs mot skjæret. Men ingen kaptein til å fortelle oss hva vi må gjøre.

Arealet vi snakker om utfor Tromsø (Lyngøya, Gåsvær, Risøya og Sandøya- bassenget) er på ca. 200 km2. Vi snakker om ca. 2 % av arealet i Yellowstone nasjonalpark. Det er små arealer der ute – men desto viktigere, og et av de siste sjøarealene utfor Tromsø kommune som ikke er berørt eller gjort inngrep i.

Dette har vi ikke råd til å miste. Det er viktigere enn noen gang før at våre folkevalgte skjermer denne urørte delen av den ytterste skjærgården. For våre barns skyld. For alle dem som kommer etter oss må dette området avsettes til friluftsaktivitet og rekreasjon. Og du som ikke har vært der ute, kom deg dit ut. Det er vakkert – veldig vakkert er det, og fremdeles stille og mørkt.

10 gode grunner for å utelate dette området fra oppdrett:

  1. Inneklemt i vernesone, naturreservat, friluftsområde.
  2. Innehar sårbare og kritiske hekkeområder for sjøfugl.
  3. Et av de siste uberørte friluftsområder i Tromsø kommune.
  4. Unik bunnforhold med koraller og tareskog. Samt nasjonalt registrerte haneskjellforekomster – som et av de få områdene i Nord Norge.
  5. Ingen logisk argumentasjon som taler for oppdrett – tvert i mot.
  6. Et UMULIGHETSOMRÅDE.
  7. Kan knyttes opp mot Karlsøys kommunes verneområde.
  8. Er initiert en plan for marin nasjonalpark i området.
  9. I 2015 ble lokalitetene tatt ut av kystsoneplan. Ingenting er forandret siden da, og det finnes ingen god grunn til å reversere denne beslutningen.
  10. Et område for våre etterkommere som ikke har en pris på seg.

Det er ikke kommet inn nye momenter som gjør at vedtaket fra Tromsø kommune i 2015, om å ta ut akvakulturanleggene utfor Risøya-Sandøya-Gåsvær, ikke står seg. Det må være et absolutt krav at disse områdene forblir inngrepsfrie og holder stand fra industriell virksomhet.

Med disse ord håper jeg dere kan være med å gjøre yttersiden av Tromsø rikere.

Kommentarer til denne saken