Gå til sidens hovedinnhold

Den verste krisen i Tromsøs eldreomsorg noen sinne!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi står nå i den største krisen i eldreomsorgen i Tromsø noen sinne. Denne krisen har spisset seg med nedlegginga av Kvaløysletta Sykehjem, noe den rødgrønne ledelsen i kommunen er ansvarlig for. De har hatt flertall i kommunestyret de siste 5 årene uten å ha tatt ansvar for pleietrengende eldres situasjon. Krisen er et resultat av ønsket om å spare penger på lovpålagte oppgaver i eldreomsorgen. Det har hele tiden vært meningen å "fase ut" Kvaløysletta Sykehjem for å spare penger.

For ett år siden fikk pårørende ved sykehjemmet beskjed om at sykehjemmet skulle legges ned i 2020, med begrunnelse at bygningsmassen var for gammel og dårlig. Etter store protester kom ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) og Gunhild Johansen (SV) , leder for Helse og Velferdsutvalget, på pårørendemøtet og fortalte at de hadde 93 millioner til oppussing av Kvaløysletta Sykehjem. Det skulle ikke legges ned, og dette var sagt med vitner fra lokal-TV, aviser og politikere fra flere partier til stede.

Brutte løfter

Ett år senere vet alle at dette ikke var riktig, bare brutte løfter.

Det er IKKE satt av midler til oppussing fremover. Det skal kanskje komme et omsorgssenter i 2030. Det er 10 år med et sykehjem for lite. Resultatet ser vi i form av lange ventelister, mange på UNN og Helsehuset, andre plassert på sykehjem i andre kommuner, og stadig flere slitne og bekymrede pårørende.

Som pårørende har dette året vært grusomt å stå i pga korona, men mest den usikkerhet om når våre kjære pårørende ble tvangsflytte til andre sykehjem. I følge avisene, som har vært de eneste som har gitt oss pårørende informasjon om situasjonen i året som har gått , har kommunestyret bevilget driftsmidler til Kvaløysletta sykehjem for 2021, slik at det skulle være mulig å drifte to avdelinger med ca 40 beboere fram til sommeren og en avdeling fra høsten av. Som pårørende ble denne informasjonen en kjærkommen pause, da vi trodde at de gjenlevende skulle få bo der og ikke tvangsflyttes.

Tvangsflytting

Derfor ble det et sjokk da vi pårørende til beboere ved skjermet enhet ved sykehjemmet ble innkalt til informasjonsmøte 3. februar om nedstenging av sykehjemmet. Vi fikk informasjon om at nå ville ikke sykehjemmet engang greie å drifte to avdelinger fram til sommeren med 40 beboere. Årsaken til dette var at "det begynte å bli for lite personell igjen" på sykehjemmet til at de mente å kunne opprettholde forsvarlig drift for to avdelinger.

Situasjonen med snarlig personellmangel skyldes imidlertid signalene som er gitt om nedstenging. Det er vanskelig å hente inn nytt personell og beholde de trofaste som er der, når alt er så usikkert.

Fram til påske 1. april er det planlagt at 12 beboere skal tvangsflyttes, slik at det er en avdeling igjen - da med ca 28 beboere. Det betyr at ca to må flyttes hver uke om skal det gjennomføres. De første to ble allerede flyttet 9 februar.

Dette fører til at sårt tiltrengte sykehjemsplasser for hjemmeboende, de som må bo på UNN og Helsehuset, må vente enda lengre på fast plass på sykehjem. Derfor er dette den største krisen eldreomsorgen er inne i nå. Det mangler mange sykehjemsplasser, og kommunen kunne løst dette problemet ved å videreføre og renovere Kvaløysletta sykehjem uten legge det ned.

Ikke for sent å snu

Men ledelsen i kommunen styrer ut fra kortsiktige økonomiske motiv, og da tar politikerne de svakeste og mest sårbare i samfunnet, uansett om de bor hjemme, på UNN, på Helsehuset eller tvangsflyttes fra sykehjem. Nå blir lojalitet til innsparing viktigere enn ansvaret for at eldre syke mennesker får en verdig og trygg alderdom.

Det er ikke for sent å snu , men det haster. Drift en avdeling med ca 28 beboere på Kvaløysletta sykehjem, samtidig som den andre halvdelen pusses opp, bytt så om og puss opp resten. Det må jo være bedre med 28 sykehjemsplasser enn ingen i 10 år. I tillegg rekker vi kanskje å få beholde en del av det flotte personalet som jobber der. Vi har derfor en appell til Tromsøs befolkning om at nå må dere engasjere dere før det er for sent. Dette angår oss alle!

Kommentarer til denne saken