Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De siste årene har det tidvis rast en debatt om hvordan Finnmark kan forsvares. Jeg har ved gjentatte anledninger bidratt i denne debatten, både i Aftenposten, NRK Debatten, Nordnorsk debatt og Klassekampen. Det er ikke uten en viss risiko man som tjenestegjørende offiser forsøker å bidra, og det kan synes mer normalt å ytre seg etter oppnådd pensjonsalder. Debatten om utviklingen av Forsvaret er etter min vurdering for viktig at den skal overlates til enkelte små forskningsmiljøer og pensjonerte offiserer. Etter min siste kronikk i Aftenposten mandag 11. september, har jeg mottatt svært mange hyggelige tilbakemeldinger, inkludert på lederplass i Nordlys. En av de som åpenbart ikke satte pris på innlegget er tidligere hærsjef, generalløytnant Robert Mood. På Facebook-gruppen «Norsk forsvarsdebatt» skriver han følgende med en link til min kronikk: «Et nytt bunnmål i forsvarsdebatten: en hel kronikk på å hevde at Sverre Diesen er dum må være det mest banale til nå. Ingen argumenter av substans – bare føleri om Finnmark».
I utgangspunktet tenkte jeg dette fikk henge på sin egen urimelighet. Når jeg leste den påfølgende debatten under hans innlegg, hvor svært mange er enige med meg, ser jeg at hans fremstilling av hva jeg tar til orde for blir fullstendig snudd på hodet. Det synes videre som han ikke har satt seg inn i Diesens anbefalte konsept eller min kritikk av denne. Jeg forsøkte å bidra til å korrigere dette, men han gjentar bare sine påstander uten et synlige forsøk på å lytte til argumenter. Vi havnet hele tiden ned i et kaninhull. Han oppfordrer heldigvis til å ta debatten videre, inkludert på nordnorsk debatt. Jeg tar han på ordet for å rydde litt.
For det første er det oppsiktsvekkende at Mood ikke skiller mellom min kritikk av Diesens påstander, som mange av dem beviselig er feil, og at jeg skulle mene at Diesen var dum. Jeg har aldri hevdet noe slikt. Diesen er åpenbart meget intelligent, men det betyr ikke automatisk at han har rett i alt. Han har åpenbart tatt feil svært mange ganger, noe jeg derfor peker på at svekker hans analyse og påfølgende bastante konklusjoner. Et godt eksempel er når Diesen i oktober 2021 på Norsk Forsvarsforening fastslår at: «… oppmykingen av svensk og finsk alliansefrihet, spesielt i perioden etter 2014, gjør at svensk og finsk NATO-medlemskap er blitt mindre aktuelt enn på lenge». Det er to år siden.
Mood påstår videre at jeg har en «du er dum – jeg alene har rett»-tilnærming. Jeg har verken sagt at noen er dumme, eller at jeg har rett. Om noe, hevder jeg at Forsvarskommisjonen og Forsvarssjefen har rett, noe jeg skal komme tilbake til. Derimot skulle jeg gjerne sett at Mood gikk Diesen etter i sømmene på dette feltet. Gjennomgående har Diesen i sin karriere fremmet en slik tilnærming, enten det var mot sine forgjengere eller dagens offisersstand. Eller som Diesen skriver i sin nye bok: «Den sviktende realismen i dagens operasjonskonsept vil det ta mindre enn en time å få en hvilken som helst uhildet forsamling til å innse». Men altså ikke dagens forsvarsledelse.
Mitt hovedanliggende har vært at vi trenger et forsvar som for hele landet, inkludert Finnmark hvor jeg var operativ sjef i 2020-2022. Finnmark står i en særstilling, da fylket grenser opp til de russiske strategisk baser på Kola. Finland og Sveriges inntreden i NATO muliggjør også på en helt annen måte et forsvar av området, samtidig som nye allierte medfører nye forpliktelser i nord. Det er nå helt urealistisk å se for seg en territoriell trussel mot andre deler av landet som følge av NATOs utvidelse og fullstendige konvensjonelle overlegenhet. Dette kommer tydelig frem i Forsvarskommisjonens rapport. Her står det: «Det er i denne forbindelse nødvendig å ha en robust landmakt i de nordligste fylkene, herunder i Finnmark, som sikrer tilstedeværelse og kampkraft, som kan bidra til å motvirke russiske gråsoneaktiviteter, bekjempe angrep og kunne operere integrert med nordiske og andre allierte». I min tid som sjef Finnmark landforsvar hadde vi besøk av Forsvarskommisjonen, og det de skriver er helt i tråd med det vi kommunisert fra fagmilitær side lokalt.
Det samme behovet kommer frem i Forsvarssjefens fagmilitære råd. Her står det: «Forsvaret av vår nordligste landsdel bør styrkes ytterligere i rammen av Finnmark landforsvar. Forsvarssjefen anbefaler tilførsel av ISTAR-kapasitet, ingeniørressurser og én lett infanteribataljon med kystmobilitet (amfibisk). Den lette infanteribataljonen vil delvis være basert på mobiliserbare avdelinger. Finnmark landforsvar vil med dette utgjøre et taktisk samvirkesystem på brigadenivå som bidrar til økt tilstedeværelse og operativ evne i nordområdene, og med en ny evne til operasjoner i kystnære strøk». Politikerne har her fått to svært tydelige anbefalinger fra brede og tunge miljøer.
Norge under russisk minnepolitisk press
På den andre siden i debatten står tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han fremmer et forsvarskonsept som i hovedsak er basert på at norske styrker ikke skal forsøke å sinke eller stanse en mulig russisk fremrykning gjennom Finnmark. Hans konsept baserer seg på at russiske styrker skal kunne ta kontroll på Finnmark først. Deretter skal Forsvaret påføre de russiske styrkene tap ved at lette jegerstyrker og droner identifiserer mål for at langtrekkende missiler fra luft, sjø og land skal ødelegge disse. Diesen skriver i sin nye bok: «Målet i vårt tilfelle er å sørge for at det oppstår en utvetydig krigssituasjon som utløser NATOs artikkel 5, og være i stand til å opprettholde en slik situasjon inntil forsterkningene kommer. Men en entydig krigssituasjon som mål krever ikke at vi velger forsvar av territorium som metode. Målet er mer enn oppfylt så lenge vi kan synliggjøre konflikten ved å påføre angriperen tap av soldater og materiell». Her mener jeg Diesen må ha misforstått kjernen i alliansen som ligger i artikkel 3, som tydelig vektlegger at nasjonene skal «opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå vepnet angrep».Forsvarets kjerneoppgave er ikke å utløse en verdenskrig, men å hindre krig gjennom troverdig avskrekking.
En slik forståelse er fullt i tråd med Fagmilitært råd, Forsvarskommisjonen og dagens forsvarskonsept. De fleste, kanskje bortsett fra Diesen, vil forstå konsekvensene for finnmarkinger og våre nye allierte av et manglende territorielt forsvar av Finnmark; russisk okkupasjon og god tilgang til finsk og svensk territorium fra nord. Jeg blir derfor svært forvirret når Mood skriver i sin kritikk av meg: «Jeg har aldri oppfattet at vi har til hensikt å oppgi Finnmark. Vurderingene har i hele min tid gått på hvordan best forsvare norsk territorium – herunder Finnmark. At vi skulle drive oppholdende strid handler ikke om å oppgi noe som helst uten kamp. Den debatten er viktig, reell og dagsaktuell særlig med Norden i NATO». Her er vi jo helt på linje general! Utfordringen er jo at Diesen hevder det motsatte. Vi diskuterer ikke hva som var planen «i din tid», vi diskuterer det Diesen fremmer. Her anbefaler jeg alle, spesielt Mood, å lese Diesens nye bok, spesielt kapittel 14.
Både Forsvarssjefen og Forsvarskommisjonen er svært tydelige i sine anbefalinger på at Forsvaret må styrkes og at forsvarsbudsjettene må økes betydelig de kommende årene. Diesens motsatte syn kommer frem i Aftenposten 31.august: «All roper etter et større forsvar, men ikke tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han synes Forsvaret er stort nok». Nok en gang blir jeg svært forvirret av Moods kritikk av meg. Han skriver: «Forfatteren (les meg) mener altså at deres (Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen) påpeking av store ubalanser og store behov ikke er riktig – det holder å realisere dagens planer (fri og bevare meg)». Han gir seg ikke med det, og skriver videre at jeg: «… gir vann på mølla til politikerne som med henvisning til kronikken vil hevde at dagens planer er godt nok og vil fortsette med underfinansieringen». Ikke nok med det, men jeg: «… undergraver både FSJ og kommisjonsrapporten.»
Beklager general, men her skyter du på feil debattant. Det er Diesen som hevder man ikke trenger mer penger eller mer forsvar. Han er jo sterkt uenig både i rapportene og Forsvarssjefens råd om fremtidig konsept og pengebruk. Et godt eksempel på dette var da bl.a. forsvarsminister, forsvarssjef, Diesen og jeg stilte på NRK Debatten 31. mars i fjor. Her innledet Diesen med et 7 minutters foredrag om hvor feil dagens konseptvalg er. Jeg avslutter derimot min kronikk med: «Diesens mantra om ikke å be om et større forsvar enn erfart budsjett, er en farlig inngang til forsvarsdebatten. Det var kanskje relevant for tjue år siden, da man trodde på den evige fred. Nå trenger vi en debatt om et relevant forsvar, tilpasset de truslene vi står overfor. Farer som i dag er betydelig større enn på lenge. Da hjelper ikke Diesens gamle løsninger». Det er derfor mildt sagt oppsiktsvekkende at Mood leverer så ramsalt kritikk av meg. I realiteten er det jo Diesens syn han er sterkt provosert av, men det faller seg kanskje vanskelig å innrømme.
Som jeg innledet med, er forsvarsdebatten for viktig til å overlates til små forskningsmiljøer og pensjonerte offiserer, spesielt ikke generalene Diesen og Mood. Jeg håper anbefalingen fra dagens forsvarssjef og to viktige kommisjoner, Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, tas til følge. For å gjenta det de fleste forsto i min kronikk: «Realisering av dagens planer og anbefalinger vil gi oss et tilstrekkelig forsvar».
