I dagene før Nazi-Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 pågrep det tyske sikkerhetspolitiet potensielle fiender av Det tredje riket i oppmarsjområdet til Østfrontens nordligste frontavsnitt – framstøtet fra Øst-Finnmark mot det nord-sovjetiske knutepunktet Murmansk. Frykten for sovjetiske kontakter lå bak massearrestasjonen av sosialister, kommunister og fagforeningsfolk fra hele Nord-Norge. Blant de fengslede var også 13 jødiske menn. Det er vanskelig å se at de fåtallige nordnorske jødene skulle utgjøre noen sikkerhetsmessig trussel. De engasjerte seg sjelden politisk og var ellers såpass overvåket at de neppe utgjorde noen risiko for de kommende tyske krigsoperasjonene.

Sydspissen fangeleir ble i stor grad benyttet som gjennomgangsleir for fanger fra området mellom Kirkenes og Lofoten som skulle sendes videre til Grini eller konsentrasjonsleirer i Tyskland. Arrestasjonene av jødene lå i den generelle nazistiske mistanken om aktive jødiske konspirasjoner. I dette verdensbildet truet jødene det tyske folkefellesskapet og Nazi-Tysklands planer for Europa og verden. Det var med andre ord en overordnet tysk forståelse av jøder som en trussel, som førte de nordnorske jødene i fangeleir på dette tidspunktet. Arrestasjonene i juni 1941 førte ikke til oppstyr eller protester mot okkupantens framgangsmåter. Dette hadde sammenheng med at det ikke var rom for åpen protest i Norge i 1941, og slett ikke når det gjaldt jøder. Men det var vanskelig å forestille seg den alvorlige faren jødene var i, også etter arrestasjonene.

I november 1942 startet arrestasjonene av eldre, kvinner og barn over hele landet. De arresterte jødene fra Nord-Norge ble sendt sørover kort tid etter arrestasjonene 26. november 1942 og ankom Bredtveit fengsel 2. desember. Dette var et ledd i den systematiske utryddelsen av alle jøder, som hadde blitt stadfestet under Wannsee-konferansen i Berlin i januar 1942. Her ble Endlösung der Judenfrage - den «endelige løsningen» på jødespørsmålet - besluttet av SS-toppene, deriblant Adolf Eichmann og Reinhard Heydrich.

Tyske myndigheter og nazistene gjorde familien Sakolsky sin tilværelse usikker, med ransakinger i hjemmet og til slutt ble Sellik Sakolsky arrestert måneden før datteren Ruth Sakolskys ettårsdag og sendt til fangeleiren på Sydspissen. I et notat fra Statspolititiet i Oslo står Eva Shotland, Rosa Shotland, Rebekka og Ruth Sakolsky, og Daniel Caplan fra Tromsø oppført som innsatte på Bredtveit. Bestefaren til Ruth Sakolsky, Meyer Shotland, ble arrestert mens han lå på sykehus etter et slagtilfelle i Tromsø. Han var ikke stand til å komme seg ut av sengen ved egen hjelp men ble likevel hentet ut av en betjent fra statspolitiet og transportert til Oslo. Herfra ble han sendt til Polen med lastebåten Gotenland den 24. februar 1943. På samme båt var også kona hans, samt en svigerdatter, to barnebarn og datteren Rebekka Sakolsky. De ble låst inne i et lasterom hvor madrasser lå spredt på gulvet. Det var lite mat, men de fikk lufte seg på dekk innimellom. Slik reiste de i tre døgn før de ankom Stettin i Polen. Deretter ble de jaget inn i godsvogner og transportert via Berlin til Auschwitz. Denne delen tok også tre dager, i tette vogner med lite luft og enda mindre mat og drikke, og utmattet ankom Meyer Shotland dødsleiren den tredje mars. Han ble gasset i hjel rett etter ankomst sammen med resten av familien. Sellik Sakolsky omkom i utryddelsesleiren Auschwitz første desember 1943.

Ruth Sakolsky ble det yngste offeret fra Tromsø, da hun to og et halvt år gammel døde i Auschwitz. I dag vitner mange tomme sider i hennes bevarte minnealbum, som skulle vært fylt med bilder av viktige hendelser i livet, om den største forbrytelsen.

Disse arrestasjonene er nasjonal historie og begynnelsen på holocaust i Norge. I dag finnes det kun en steinmur i fjæra og rester etter fundamentet etter fangebrakkene igjen i området der fangeleiren lå. Den gjenværende steinmuren vitner om et mørkt kapitel i Tromsøs historie. Kulturminnet har en sterk symbolverdi, autensitetsverdi og representerer krigens kulturminner. Det er ingen skilting eller informasjon om leirens historie i området. Ingen informasjon om den største forbrytelsen som startet med arrestasjonen av alle jødiske menn i Nord-Norge.