Gå til sidens hovedinnhold

Den største AP-streken i moderne tid?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når Stortinget nå har vedtatt «startskuddet for Nord-Norgebanen,» jernbanestrekningen Fauske – Tromsø, vil det utvilsomt lokke ned en del gjerdesittere langs den aktuelle strekningen og på stoppestedet i Nordens Paris, Tromsø. Den manglende realismen i prosjektet skriker imidlertid på regionens velklingende og klargjørende vis: «Det e håll i haue!»

Tromsø er ikke fraflyttingstruet, men kommer positivt ut i prognosene (2020: 76 974. 2050: 83 907). Hvis prosjektet skal realiseres trenger man ikke å se lenge i krystallkulen for å finne ut at det vil gå på bekostning av de fleste småstedene langs den forvitrende kyststrekningen, de virkelig fraflytningstruede kommunene. Dobbeltspor på Ofotbanen fra Narvik til svenskegrensen er også av langt større samfunnsøkonomisk betydning for landsdelen og burde få førsteprioritet med hensyn til jernbanesatsing i nord.

De stipulerte kostnadene for jernbanestrekningen er av en så svimlende karakter at de kan få selv den tynneste fiskesuppen til å sette seg fast i halsen på de håpefulle få som står med lua i hånden i håp om at noen politikere i hovedstaden skal la blikket streife utkantstrøkenes fraflytningstruede fiskevær som sliter med tungtransport av fisk langs smale og kronglete fylkeskommunale og kommunale veier som stadig siger lenger og lenger ned i grøfta når de humper seg fram i arktisk vintermørke og uvær. Den 37 mil lange strekningen har en foreløpig anslått kostnad på 107 – 120 milliarder kroner. Erfaringer fra en dyster fortid indikerer at disse tallene kan ha blitt doblet, eller mer, når første toget ankommer Tromsø.

Hvilke fordeler har Lofoten, Vesterålen og Finnmark av pengesluket på «Nord-Norgesbanen»? Resultatet er at de igjen kommer sist i køen, at et av få kontaktpunkter med den store verden – hurtigruten – får enda en konkurrent, en statsstøttet sådan, at landskapet gror igjen, at siste stopp for utflytterne blir hovedstaden, og siste stopp for de gjenværende blir sykehjemmet – kommunens største og snart eneste arbeidsplass!

Å satse på Nord-Norges hovedstad er ikke det samme som å satse på utkantstrøk, men heller det motsatte, for de neste 20-30 årene mens Nord-Norgebanen skal realiseres blir det utrolig vanskelig å argumentere for økt støtte til bedre kommunikasjonslinjer til/fra småstedene i den nordnorske skjærgården når milliardene reiser på skinner til Tromsø. Tromsø er viktig for landsdelen, men det bør være et overordnet mål å bevare bosetningen i de små utkant-kommunene som i dag sliter med dårlige kommunikasjonslinjer og manglende forståelse hos landets politikere.

Venstresiden i norsk politikk kastet seg som glupende ulver over en av disse fraflyttingstruede kommunene, Bø i Vesterålen, da de i sin nød gjorde et sjakktrekk som plasserte dem på kartet, fikk oppmerksomhet og nyinvesteringer. Slikt kan ikke godkjennes, derfor skal de få lide dersom venstresiden vinner valget, og i tillegg skal alle midler øremerket Nord-Norge i årtier fremover kanaliseres til et (ulønnsomt?) giga-prosjekt som – ifølge enkelte – vil trekke like mange passasjerer som en vanlig bussrute.

Mer om situasjonen i «Norges Monaco,» Bø i Vesterålen.

I gårsdagens utgave av vol.no er lokalpolitikerne Guttorm Veabø (Sp) og Tom Tobiassen (Ap), hjertens enige i at hovedveien fra Bø er i ferd med å gå i oppløsning, og at kantene «siger ned i grøfta». Veiene er rett og slett ikke dimensjonert for tungtrafikken fra fiskeri og oppdrett. Vil Nord-Norgebanen støtte den nevnte kommunen og alle de andre fraflyttingstruede småstedene langs kysten som sliter med samme utfordringene? Min dystre spådom er dessverre at vi vil få et nytt, om enn annerledes, «Mongstad»; satsingen Bellona kalte den «styggeste politiske krasjlandingen vi noen gang har sett.»

Bildet av daværende miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (SV) og olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) som presenterte nyheten om at Mongstad-prosjektet skulle legges ned har brent seg fast i hjernebarken til mange nordmenn. Milliardene forsvant i et sluk, og Bellona-lederen fastslo at «Denne regjeringen har fullstendig mislykkes på klima. Nå er alle pengene bortkastet, ikke bare deler av dem» (VG, 20.09.2013). Jens Stoltenberg «tok ansvar» - og ble sittende!

Nå kan det bli Jonas Gahr Støres «Mongstad» - bare i enda større skala. Månelanding et sted i indre Troms, kanskje? Kanskje ble det sameopprør etter altfor mange nedkjørte reinsdyr langs strekningen?

Hva gjør man ikke for å få oppmerksomhet?
Hva gjør man ikke for å trekke velgere?
Hva gjør man ikke for å vinne et valg?

Men dette må vel være den største AP-streken i moderne tid?

Med hjertesukk, Roger Robertsen – fraflyttet bøfjerding

Kommentarer til denne saken