Høyre går riktignok mest fram også i Tromsø, men må se seg grundig slått i skolevalget. Der fikk partiet 12,9 prosents oppslutning, noe som er mer enn dobling fra valget i 2019.

Den store valgvinneren er SV. De fikk 29,7 prosent av stemmene på de videregående skolene i Tromsø. Nest størst er Arbeiderpartiet med 20,7 prosent.

Dette er et resultat som skiller seg fra resten av landet. Der har Høyre, med Unge Høyres debattsterke leder Ola Svenneby i spissen, vunnet skolevalget. Partiet fikk 21,9 prosent av stemmer til elevene på videregående skoler landet over, en oppgang på 8,9 prosentpoeng fra 2019.

Det er første gang siden 2013 at Høyre er største parti i skolevalget, melder NRK.

Dette er det flere grunner til. En av dem er at Høyre generelt sett gjør det bra i opinionen i kjølvannet av kaoset i Arbeiderpartiet for tiden. En annen grunn er at omfattende og strategisk bruk av sosiale medier, som TikTok, har lønnet seg for Unge Høyre og Fpu.

Desto mer interessant er det at SV og SU gjør det så skarpt i Tromsø. Det er først og fremst ikke uvanlig at byen er rødere enn omlandet. Men totalt gjør SV det også godt i fylket.

Dyktige unge politikere skal ha æren for det – Sigrid Bjørnhaug Hammer er en av dem. Hun er 22 år gammel, men har rukket å bli markert politiker i byen, og har utmerket seg også med sitt miljøengasjement. Det hadde hun åpenbart klart å få oppslutning for på skolene også.

Også SU lederen i Troms og Finnmark, Nicoline Heiberg-Evenstad har etter alle solemerker gjort en god jobb, og organisasjonen fremstår som solid.

Tar man hele Troms for seg så gjør de borgerlige partiene det bedre. Her har Høyre 14,9 prosent, mens Frp får 18,3 prosent. Størst er fortsatt SV med 21,5 prosent av stemmene i Troms. Arbeiderpartiet er på 19,3 prosent.

Det er grunn til å tro at byen trekker opp gjennomsnittet for SV. For omlandet blir stadig blåere. Det er en trend som det vil være interessant å følge neste uke når valget skal avgjøres. Det er mye som tyder på at Tromsø blir en rød øy i et blått hav.

På Senja er det de borgerlige partiene som er størst i skolevalget. I Balsfjord og Nordkjosbotn skole er det Frp som er størst med 24,7 prosent. Senterpartiet er nummer to med 19,5 prosent.

I Nordreisa er det også et klart blått flertall.

I alt er det grunn til å være fornøyd med årets skolevalg. Debattene har som regel vært saklige, og de unge politikerne fra alle partier har gjort en god figur. Det er flere merkbare og engasjerte talenter iblant dem.

Og ungdomspolitikere gjør stadig viktigere jobb.

Det var færre skoler som deltok på årets valg, og færre stemmer ble avgitt. Det kan være en utfordring for demokratiet hvis trenden fortsetter.

Skolevalg er en viktig arena for meningsbryting. Den bygger forståelse for verdien av politisk deltakelse.

I dagens samfunn, der mange unge kvier seg for debatt og avstår fra å stemme, spiller de en stadig viktigere rolle.