Det skal produsere elektrisk strøm til et land med 115 millioner innbyggere, der bare 30-40 prosent av befolkningen tidligere har hatt adgang til elektrisitet.

Dammen ble påbegynt i 2011, ved utløpet av Tanasjøen, som er kilden til Den blå Nilen. For noen år siden var de uberørte mektige fossefallene her et syn som overgikk Victoria Falls i Zimbabwe. Vannmassene boret seg ned i fjellgrunnen fra rundt 2000 meters høyde og rant videre 1450 km til de møtte Den Hvite Nilen i Khartoum, hovedstaden i Sudan, derfra gikk den blå og den hvite Nilen sammen gjennom et av verdens tørreste land, Egypt. Så dypt hadde elven boret seg ned at det ikke var mulig å irrigere jordbruksland i Etiopia.

Å skaffe elektrisk kraft har vært en frigjørende handling i Afrika, fordi kontinentet er så langt bak Europa og USA med hensyn til å oppnå velvære og økonomiske utvikling. Ghana i Vest-Afrika var det første landet som oppnådde selvstendighet Sør for Sahara i 1957. Mindre enn ti år senere var Voltaelven oppdemt, noe som skapte den til da største menneskeskapte innsjø i verden. Det skjedde da Kwame Nkrumah, en av de betydningsfulle afrikanske frigjøringslederne, var president. Byggingen fikk støtte både fra Verdensbanken, USA og Storbritannia.

Aswandemningen på Nilen er blant verdens mest kjente byggverk. Gamal Abdul Nasser var egypteren som var med på å rive ned kongedømmet i Egypt i 1952, fordi det var en marionett for Storbritannias herredømme. Han var til sin død i 1970 president i Egypt og leder også i den arabiske verden. I 1956 nasjonaliserte han Suez kanalen, nok et tegn på at Storbritannias dager som kolonimakt rant ut. Ferskvannet fra Nilen er selve livspulsåren til Egypt, nesten alt kommer fra Etiopia, sammen med slammet fra fjellgrunnens mineralrikdom. Det skapte en av oldtidens største sivilisasjoner. Visjonen under Nasser var en demning som kunne regulere dette vannet, slik at det ble en sikker kilde til vanning i jordbruket både fra år til år og fra årstid til årstid.

President Nasser var en av stifterne til Den alliansefrie bevegelsen som ville stå utenfor partene i den kalde krigen. USA var først inne med teknologi og økonomi til å bygge dammen, men trakk seg, fordi Egypt hadde mottatt våpen fra Sovjetunionen. Aswandemningen ble slik en formidabel oppvisning i hva Sovjetunionen kunne få til teknologisk og økonomisk ved å bygge den berømte dammen, som sto ferdig i 1970, og virket til en stor økning av elektrisitet for industri og utvidelse av jordbruksarealet.

Det bemerkelsesverdige med oppdemningen i Etiopia er at den ikke er kommet for lenge siden - og dens størrelse. Mens Voltadammen og Aswan er henholdsvis 124 og 111 meter høy, er den i Etiopia 145 meter. Den reflekterer også at Afrika har fått en ny statlig aktør av dimensjoner. Etiopia har selv leid inn kontraktører, fra eget land, fra Italia, fra Frankrike, men mest fra Kina.

Stoltheten over dammen er også knyttet til at det er etiopierne selv som har finansiert den. Alle har gitt så mye som en måneds lønn eller større og mindre beløp til dette håpet for en ny giv i det folkerike, men teknologisk tilbakestående landet.

Ferskvann er en kritisk knapphetsressurs i store deler av verden og er, og vil i økende grad bli, en kilde til konflikt. Storbritannias makt var knyttet til herredømme over Suezkanalen og veien til kronjuvelen India. En forutsetning for dette var Egypts overlevelse, som var fullstendig avhengig av vannmassene fra Etiopia. Britene inngikk avtaler og skapte et lovverk for å hindre at Etiopia skulle foreta seg noe som kunne minske den livgivende vannmengden. De sto bak utbyggingen av enorme arealer for bomullsdyrking for sin tekstilindustri både i Sudan og Egypt.

Etiopia understreker at en tidligere kolonimakt ikke kan diktere retten til vannet som i hovedsak kommer fra deres land. Egypt sier de har en historisk rett og viser til ordninger diktert av Storbritannia i 1929. Samtalene har vært såpass aggressive og saken av så enorm betydning at også FNs sikkerhetsråd har hatt den på sitt bord. Etiopia beroliger med at dammen skal gi elektrisk kraft, også til naboland, og ikke minske vannmengden ved irrigasjon av eget jordbruksland.

Forhandlingene nå gjelder oppfyllingen av dammen. Egypt krever så langsom fylling som mulig for å minske skadevirkningene, og er med sine 100 millioner innbyggere utrygg fordi de opplever å ha mistet kontrollen over vannet. Maktbalansen i regionen er blitt forskjøvet til fordel for Etiopia, så lenge den interne krigføringen som foregår i landet ikke sprenger det i stykker.