«Det er særlig investeringer i effekt som rammes hardt, altså muligheten til å produsere mye strøm på kort varsel, for eksempel når vinden løyer og sola ikke skinner. NVE fastslår at det er nødvendig med flere slike investeringer for å sikre kraftforsyningen og redusere prissvingningene. Tilgang på mer fleksibel effekt er en forutsenting for å kunne utnytte økt variabel kraftproduksjon som forventes både fra vindkraft på land, solenergi og en storstilt utbygging av havvind.»

Dette skriver Ole Erik Almlid, adm.direktør i NHO og Knut Kroepelien, adm.direktør i Energi Norge i nordnorskdebatt.no.

Les også

Ekstraskatt på vannkraft rammer norske bedrifter

Hovedtema i deres innlegg er regjeringas forslag til økt grunnrenteskatt og en ny topp-prisskatt for kraftbransjen, og de mener at skatteforslagene vil skade og kanskje hindre nye nødvendige investeringer. Jeg skal ikke drøfte her om Almlid og Kroepelien har rett i at skatteendringene vil ramme investeringsplanene. Det er imidlertid svært bra at NHO og kraftbransjen er så tydelig på hva som er formålet med investeringene de planlegger. Men betimelig nok sier de ingenting om helt sentrale konsekvenser for natur og miljø dersom investeringsplanene gjennomføres. Det er nemlig dramatiske konsekvenser av omfattende utbygging av vindkraft, men også av solenergi.

Fordi vind- og solkraft er ustabil blir det et stort og voksende behov for balansekraft fra vannkraftanleggene. Det vil si strømproduksjon som raskt kan erstatte bortfall av vind- og solkraft. Strømnettet og forbrukerne er avhengig av mest mulig jevn strømforsyning. For at vannkraftanleggene i Norge i større grad skal levere strøm når vindturbinene står stille og sola er borte, må det bygges større og flere turbiner i kraftverkene sånn at det kan gå mer vann gjennom dem, og dermed produsere mere strøm på kort tid. Effektkjøring kalles dette.

I konsesjonsbestemmelsene er det i dag klare regler for minimal og maksimal vannføring i vassdragene og magasinene der kraftverkene er bygd. Dette for å hindre skader i og langs elveløpene ved flom og uttørking. For store nedtappinger av vannmagasinene kan true forsyningssikkerheta. Mange vassdrag har gyteplasser for laks og ørret. Dersom det plutselig kommer stor økning i vassføringa, eller elvene tørker ut når vann holdes tilbake vil det ha store skadevirkninger. Om vinteren er det lite sol, og høytrykk med lite vind er i tillegg ikke uvanlig.

Det er foreslått enorme vindkraftprosjekt i Finnmark. NVE er i gang med konsesjonsbehandling av Davvi vindkraftverk på Laksefjordvidda, der finske ST1 er byggherre. Det skal installeres effekt på hele 800 mw, og blir Europas største vindkraftverk dersom det bygges.

4-5 andre prosjekt er også under planlegging: Sandfjellet og Digermulen i Gamvik, Hopseidet/Mårøyfjord og Skjøtningbergfjellet i Lebesby. På Vannøya ønsker Troms Kraft AS en dobling av dagens Fakken vindkraftverk. Disse vil utgjøre en installert effekt på nærmere 3000 megawatt(3 gigawatt)

Til sammenlikning har Altakraftverket, to turbiner med effekt på 100 mw og 50 mw. Hva vil skje i Altaelva dersom kraftverket får større turbiner eller en til for å skaffe balansekraft? Hva skjer med gytegropene til laksen når det kommer storflom midt på vinteren fordi turbinene må kjøres på full guffe? Hva skjer med isgangen i elva? Hva med vannmagasinet oppstrøms kraftverket og Sautso-dammen når vannspeilet og isdekket får plutselige stor fall? Vil kong Harald og andre laksefiskere kunne fortsette å nyte livet ved den fantastiske Altaelva?

Vannkraftverkene i Troms og Nordland er knytta sammen med Finnmark med 420kv-linja som nå ferdigstilles. Hva vil skje med Altevann, Barduelva, Kvænangs-, Skibotn-, Kåfjord- og Målselvvassdraget dersom Troms Kraft AS, Ymber og Statkraft skal gjennomføre "effekt-investeringer"?

Det «grønne skiftet» er i ferd med å bli en parole for den mest omfattende naturnedbygginga vi har sett i nord. Under dekke av energipriskrisa har trykket økt kraftig for at de store kapitalinteressene skal hente ut våre naturressurser i et omfang vi aldri har sett før. Denne eventuelle investeringsstansen som direktørene for NHO og Energi Norge truer med, og som åpenbart er en utilsikta effekt av Regjeringas skatteforslag, må vi bare hilse hjertelig velkommen.

Det er også svært oppløftende at reinbeitedistriktene som er berørt av vindkraftfprosjektene i Gamvik og Lebesby, slik det kom fram på informasjons-/oppstart-møte som NVE arrangerte i Mehamn 1. november, ikke lar seg overkjøre av vindkraftkapitalen, i dette tilfellet representert ved ST1 og Fred.Olsen Renewables AS.