Mens Mikhail Gorbatsjov (1931-2022) hylles som en historisk statsmann i vest, er hans ettermæle langt mer frynsete i Russland. Hans bortgang omtales i mediene, men hans innsats blir ikke hyllet.

Mange russere mener at Gorbatsjov satte døren på vidt gap for vestlig innflytelse, økonomisk ruin og politisk kaos og sammenbrudd. Særlig eldre mennesker legger denne tunge børen på Gorbatsjovs skuldre.

Gorbatsjov ble generalsekretær i kommunistpartiet og Sovjetunionens de facto leder i 1985. Han innførte en helt ny lederstil, og han så behovet for umiddelbare økonomiske og politiske endringer. De berømte ordene «perestrojka» (omstrukturering) og «glasnost» (åpenhet) ble lansert. Den sakte og nølende demokratiseringen i Sovjetunionen pirret vestlige ledere, endelig satt det en leder i Kreml som de kunne snakke med og til og med stole på.

Den nye kursen tente også et håp om selvstendighet i mange av de 15 republikkene som utgjorde Sovjetunionen. En snøball var begynt å rulle, og den rullet fortere og fortere og ble større og større. Sovjetunionen vaklet, enheten i den mektige og Moskva-kontrollerte østblokken var truet. Gorbatsjov holdt fast ved sin linje, men mange i partiet og i statsapparatet begynte å tvile. Mange av tiltakene ble sabotert eller neglisjert, lederens legitimitet og maktgrunnlag sviktet.

Samtidig gjorde Gorbatsjov seg upopulær på hjemmebane. Han varslet en 40 prosent prisøkning på vodka. To av tre russiske menn døde i fylla. Drikkingen førte til kriminalitet, helseproblemer, selvmord, vold i hjemme, lav produktivitet… Slik kunne det ikke fortsette. Men russiske menn tviholdt på sine vodka-tradisjoner, og blåste i Gorbatsjovs anbefalinger om heller å unne seg et glass vin eller øl til maten. Noen historikere mener at Gorbatsjovs vodka-bønn var hans største feiltrinn, for han fikk folket mot seg.

Mens kjempet vaklet på leirgrunn, fortsatte Gorbatsjov flørten med vesten. I 1987 holdt han sin berømte tale i Murmansk. Der tok han til orde for økt regionalt samarbeid på Nordkalotten, åpning av den nordøstlige sjørute for kommersiell båttrafikk og tiltak for å sikre atomavfall på Kola-halvøya. De nordiske landene hilste utspillet velkommen, og i 1991 kunne president Mikhail Gorbatsjov og statsminister Gro Harlem Brundtland signere en avtale om utvidet samarbeid i nord.

Det var noe av det siste den første og siste president i Sovjetunionen rakk å gjøre. For imperiet vaklet. I 1990 hadde Gorbatsjov akseptert at Berlinmuren falt og Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent. Fem år tidligere var Gorbatsjov i Øst-Tyskland og kysset landets diktator Eric Honecker på begge kinn. Det var et slags dødskyss, for få dager seinere måtte Honecker gå av som landets leder og kursen mot demokrati og gjenforening var staket ut.

I desember 1991 var det over for Mikhail Gorbatsjov. Han hadde holdt en TV-tale der han forkynte at 70 år med kommunisme var slutt. Gorbatsjov trodde at han kunne holde unionen samlet. Men det var umulig, republikkene erklærte uavhengighet og Sovjetunionen var historie.

Boris Jeltsin ble ny president, og han plasserte også vodkaflasken på eget og andre sterke menns bord. Gorbatsjov ble gjemt bord av det nye regimet, men var fortsatt populær gjest og taler ved arrangementer i vest.

I 1996 prøvde Gorbatsjov å gjøre et politisk come back, men hans parti fikk bare 0,5 prosent oppslutning ved presidentvalget. Sammen med sin kone Raisa slikket han sine sår i en leilighet i Moskva. Raisa bidro forøvrig også til å gjøre sin ektemann upopulær. Hun var for elegant for russiske kvinner. Raisa kledde seg i vestlige, smarte klær, russere var ikke vant til å se en slik stolt kvinne ledsage landets leder.

Gorbatsjov var fortsatt engasjert i politisk aktivitet og veldedig arbeid. Men hans statspensjon rakk ikke til mye. I 1997 inngikk han en sponsoravtale med amerikanske Pizza Hut. Pizzakjeden laget en reklamefilm som snart gikk verden rundt og også trekkes fram i dag etter Gorbatsjovs bortgang. Gorbatsjov og hans barnebarn kommer inn i en gammeldags, typisk sovjetisk restaurant. Det er folk ved alle bordene. De gjenkjenner Gorbatsjov, og krangelen starter. Noen eldre personer skjeller ham ut og hevder at han er årsaken til at landet ligger i ruiner. Andre tar til motmæle og roser Gorbatsjov for å ha sikret frihet og demokrati. Og en gjest roper at uten Gorbatsjov, hadde vi ikke hatt pizza! Da reiser alle seg og løfter hver sin pizzabit i været og sier «na zdorovje» (skål) i samstemt kor. Gorbatsjov spiste forøvrig ikke pizza, det sies at det var derfor han ville ha barnebarnet med, for hun elsket pizza. Det er ikke bekreftet hvor mye Gorbatsjov fikk for reklamesnutten.

President Putin har sagt at Sovjetunionens sammenbrudd var en katastrofe. Dagens Russland har valgt den autoritære vei, med statskontrollerte medier, fengslede opposisjonelle, ingen ytringsfrihet, omfattende overvåking og krenkelse av menneskerettigheter. Skulle en ny politiker som Gorbatsjov melde seg på banen, vil han fort bli puttet bak murene. Putin har ambisjoner om å gjenreise et mektig Russland med krig og trusler, mens han ikke ser ut til å ha noen gener for demokrati og åpenhet.

I vest takker vi Mikhail Gorbatsjov for å ha åpnet for et samlet og friere Europa og en tryggere verden. Det var en historisk innsats. En gang vil kanskje også russere samle seg om de demokratiske verdier og plassere en statue av Mikhail Gorbatsjov ved Kremls murer.

Nå gjenstår det å se hvor hans siste hvilested blir. Normalt har sovjetiske ledere blitt gravlagt bak Lenin-mausoleet utenfor Kreml, det spørs om Putin vil ære Gorbatsjov på samme måte.