Da russerne begynte å samle tropper ved den østlige delen av Ukraina, ble det sagt helt fram til de første skuddene ble løsnet, at «vi har ingen planer om å invadere».

Med fare for å bli tatt for å være en besserwisser, så trodde jeg flere uker før det skjedde at det kom til å bli krig. Tenke seg for et land som Russland med enorme avstander og en relativt beskjeden økonomi, skulle flytte 150.000 soldater opptil flere tusen kilometer bare for å vise muskler?

Det eneste som overrasket meg, var hvor utrolig udugelig organisert de var etter at kampene startet.

Russerne har tradisjoner når virkeligheten ikke føles behagelig og man står i fare for å tape ansikt og de går langt tilbake.

Grigorij Aleksandrovitsj Potemkin ble født i 1739. Familien var fattig, men de hadde militær tilknytning om enn av lavere rang. Da Grigorij var syv år, flyttet han sammen med søstrene og mora fra Smolensk inn til Moskva etter at faren hadde gått bort. Der hjalp en slektning gutten med utdanning. Griorgij var skoleflink og fullførte det nyåpnede universitetet i Moskva i 1757 med et meget godt resultat og han ble lagt merke til. I 1762 deltok han i et statskupp som førte Katarina II (også kalt Katarina den store) til tronen. Potemkin var på den riktige siden og ble belønnet for sin innsats.

Han gjorde seg videre bemerket 5-6 år senere i en krig med tyrkerne, og ble så etter keiserinnens ønske en del av hoffet. Han steg i gradene, ble generaladjutant og dermed hennes nærmeste rådgiver og sågar elsker.

Ja, han hadde et stort kvinnetekke, selv etter at hadde mistet det ene øyet noen år senere.

I de områdene hvor det i disse dager kriges, i det sørlige Ukraina og på Krim, ledet han an for å utvikle samfunnene. I områdene der hadde han etter hvert store planer etter at tyrkerne var jaget ut.

Flere av byene som nevnes i nyhetene i dag, ble grunnlagt av Grigorij Potemkin. Det gjelder både Odessa, Kherson, Mykolajiv, Dnipro og Sevastopol. I den sistnevnte byen, som er på Krim, etablerte han også basen for Svartehavsflåten.

En stormakt som Russland har ofte store planer, men når det kommet til gjennomføringen, er de sjelden spesielt gode.

Av alle Potemkins prosjekter, sier historikerne at han fullførte antakelig en fjerdedel av dem.

Grigorij Potemkin brukte store ressurser i forbindelse med utviklingen av områdene i det som den gangen ble kalt Novorossija, «Ny-Russland».

Han var ikke spesielt flink å rapportere tilbake til Katarina den store, i alle fall ikke dårlige nyheter. Derfor bestemte hun seg for å dra på inspeksjon.

Har du sett hvordan cowboyfilmer ble laget år tilbake og herunder den utstrakte bruken av kulisser? Det var noe temmelig likt det russiske Potemkin gjorde 150 år før den amerikanske filmbransjen benyttet seg av det.

Det ble satt opp kulisser langs reiseruten til keiserinnen og hun ble mektig imponert over alt han hadde fått til. I ettertid har de blitt kalt for «Potemkins kulisser». Disse «landsbyene» kalles da også for Potemkin-byer. En slags tjue i stil og null i innhold.

På den måten ble keiserinnen lurt og Potemkin berget skinnet.

Det fins mange slike hendelser i verdenshistorien hvor nettopp kritikkverdige ting har blitt dekket over. I Theresienstadt i dagens Tsjekkia hadde tyskerne under andre verdenskrig en konsentrasjonsleir. Nazistene kalte den for «paradisghettoen».

Da det internasjonale Røde Kors kom på besøk, fikk de se en fotballkamp fangene mellom. De ble videre vist hvor bra jødene hadde det med blant annet nye bad som var satt opp for anledningen. Ingen forsøkte å skru på kranene. Hadde de gjort det, ville de sett at vannet var ikke tilkoblet. Leiren nord for Praha var en mellomstasjon før jødene ble sendt til Auschwitz.

Litt nærmere vår tid – på begynnelsen av 1980-tallet – ble forbundskansler i Vest-Tyskland, Helmut Schmidt, invitert til Øst-Tyskland av statsoverhodet Erich Honecker. Samtlige personer som kansleren møtte i Güstrow, var alle en del av overvåkingspolitiet Stasi.

Sånn kunne jeg fortsatt.

Se likevel på det som foregår i Russland i denne tid.

De som opponerer mot løgnene i Russland nå, kan få mange års fengsel. Nyhetskanalen Radio Free Europe intervjuet folk på gata i Moskva for å høre hva de synes om det som foregår i Ukraina.

De fleste var sterkt kritisk til Vestens maktbruk og til den fascistiske ledelsen i Ukraina. Den russiske tåkefyrsten og hans menn har sørget for det ved å bombardere befolkningen med silte nyheter.

Vi kan slå fast at den russiske tradisjonen med å forlede sin egen befolkning til et uriktig bilde av det som foregår, slett ikke er av ny dato.

Mellom Potemkin og Putin finner vi flere av lignende kaliber, som eksempelvis Stalin.

Grigorij Potemkin endte livet på slettelandet i det sørlige Ukraina på vei til residensen han hadde i Iasi i dagens østlige Romania. Den 52-årige adelsmannen som var febersyk for anledningen, spiste ei hel gås og døde like etterpå. Han er for øvrig gravlagt i den eneste større byen russerne har inntatt siden 24. februar, Kherson. Kirken heter selvsagt Den Hellige Katarinas kirke.

Så det var ikke løgnene som tok ham, som det heller ikke har vært for andre russiske eller sovjetiske herskere som fulgte samme tradisjon.

Skal vi tro at historien gjentar seg, så blir løgnene heller ikke Putins bane.