Prisveksten er 5,7 prosent og lønnsrammen for 2022 er på 3,7 prosent. Da blir det nedgang i kjøpekraften for folk flest og ikke forbedring. Finansministerens kalkulatortriks har heller ikke bidratt til å overbevise noen om at de kan forvente forbedring i kjøpekraften i 2022.

Da jeg gikk på videregående, hadde vi opplæring i programmering og ble introdusert for «SISU-begrepet» søppel inn gir søppel ut. Det var nok noe i den retning som bidro til komplett forvirring om finansministerens regnestykke for det han kaller en «vanlig familie» med nettoinntekt på en million kroner. Det «levde ikke sitt eget liv» som finansministeren sa, det var rett å slett forutsetningene for regnestykket som var helt feil.

12 land i Europa reduserer nå avgifter eller gir tilskudd for å kompensere ekstreme energipriser. Sist ute var Tyskland som reduserte avgiftene på drivstoff med ca. 3 kroner og 50 krone øre pr liter fra 1. juni.

Den rødgrønne regjeringen i Norge gjør lite for å kompensere prisveksten. Til tross for at skatte- og avgiftsinntektene fra fastlands Norge kan bli hele 50 milliarder høyere i 2022 enn vedtatt i statsbudsjettet.

Stortinget vedtar ikke prisene på mat, med unntak av det som avtales i jordbruksoppgjøret, drivstoff eller strøm, men vi kan vedta et lavere avgiftsnivå eller bruke ekstra inntekter for å hjelpe folk og norsk næringsliv i hverdagen.

Det foregår nå en massiv inndragning av kjøpekraft fra private husholdninger. Det hadde vært mer redelig å fortelle folk at de må forvente nedgang i kjøpekraften, slik at de kan innrette seg deretter. Meningsmålingene indikerer heldigvis at velgerne har avslørt «bløffen» fordi de merker realitetene på lommeboken hver eneste dag.

Fremskrittspartiet foreslår å dempe prisveksten ved å fjerne drivstoffavgiftene og halvere merverdiavgiften på mat. Det vil hjelpe i en kritisk situasjon og bidra til at ikke antall inkassosaker og konkurser eksploderer.

FrP foreslår også en forbedret strømstøtteordning med full kompensasjon for strømpriser over 50 øre pr kWt som også inkluderer fritidsboliger og bedrifter. Fremskrittspartiet mener det er riktig å kompensere små og mellomstore bedrifter som ikke har langsiktige avtaler. Dette er ofte bedrifter med små marginer og som ikke har tilstrekkelige buffere til å takle ekstrempriser, derfor hjelp i en overgangsperiode inntil vi får balanse i kraftmarkedet.

Mange andre land i Europa hjelper bedriftene gjennom krisen, men i Norge hvor det offentlige får enorme ekstrainntekter av nettopp høye energipriser, gjør regjeringen ingen ting for å kompensere.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene prioriterer bistand, myr og laks. SV glemte tydeligvis tidligere løfter og vedtak de har vært med på om blant annet å løfte minstepensjonen opp til EU s fattigdomsgrense. Det gjør ikke Fremskrittspartiet og derfor foreslår vi å fortsette opptrappingen av minstepensjonen i tillegg til å kompensere pensjonistene for økt lønnsvekst i 2021.