Hammerfest-ordfører Terje Wikstrøm har ingen planer om å kjempe for de sjøsamiske interesser, men mer for at det sjøsamiske skal smuldre opp og tilintetgjøres i mye større grad enn i dag. Av alle ting kjemper han for kobbergruver, kraftlinjer og vindkraft. Alt som kan ødelegge naturen og naturmangfoldet. Ingen av disse aktivitetene er utpreget sjøsamiske.

Ordføreren påberoper seg å snakke med en sjøsamisk stemme. Men hans stemme taler jo tradisjonelle samiske næringer, kultur og interresser midt imot. Stemmen har han tilegnet seg nettopp for å fremme interesser som er uforenlige med samisk tradisjonell levemåte og behandling av naturen.

En kan spørre seg om han virkelig følte seg sjøsamisk, da han kom på ideen om å melde seg inn i det samiske manntallet. Det fremstår heller som en beregnende handling som skal benyttes til å arbeide mot samiske interesser. Hvordan skårer denne handlingen i forhold til etikk og moral?

Vel, hva burde han kjempe for. En naturlig plass å begynne vil være å forsøke å få tilbake det sjøsamiske språket og innføre et reelt tospråklig miljø i barnehager og skoler.

Første steg på veien dit burde være å få laget en sjøsamisk/norsk internett side til Hammerfest kommune. Neste steg burde være å få til sjøsamiske og norske navn på gater og steder i Hammerfest kommune. Kanskje kunne han endog få statlig støtte til et slikt prosjekt.

Veien videre burde være å hive over bord alt det nynorske i skolen og i stedet innføre sjøsamisk. Ungene i Hammerfest trenger ikke å lære sauespråket fra Vestlandet. Ideen bør være å få til et naturlig tospråklig miljø i Hammerfest, basert på sjøsamisk og norsk. Kanskje Hammerfest kommune sånn etter hvert også kunne huse et Sjøsameting.

Dersom det er pust igjen i ordføreren, så bør han stimulere næringsutvikling basert på lokalt eierskap/bosted og lokale naturressurser. Det vil være naturlig å kreve at alle fiskekvoter tilbakeføres til kommunene, som så deler ut fiskekvoter basert på bosted.

Er ikke pulsen til ordføreren blitt for høy, så kan han jo også starte med å stimulere utvikling av små fiskeforedlingsvirksomheter. Det er mange håndverksbaserte og morsomme fiskeprodukter som kan tillages av lokale fiskemat-entusiaster. Fremdeles er det mange gode og sunne fisker som svømmer i havet. Forhåpentligvis også i fremtiden.

Dersom vindkraft-galskapen fortsetter å utvikle seg på land og til havs - vil både landområdene og havene være fylt opp av fisk, reinsdyr og sauer som inneholder for mye PFAS, PFOS, o.l. Altså gifitge nano- og mikropartikler spredt utover havet og landskapet fra bladene til vindturbinene som noen ønsker å bygge og andre ikke. Både havdyrene og landdyrene1vil da etterhvert oppta disse partiklene, slik at både kjøttet og innvoller vill komme til å overstige lovlige grenseverdier for føde i næringskjeden til mennesker og dyr.

Hva velger vår sjøsamiske ordfører? Den glamorøse siden som styres av EU, Oslo-folk og skatteparadis-baserte eiere uten ansikt - sittende på Cayman Islands? Eller velger han den sjøsamiske siden, hvor det vil være mye kjeft og krangling døgnet rundt med Frp- folkene hylende i alle kroker og kriker? Livet er aldri enkelt – selv ikke for en sjøsamisk ordfører.

Vennlig hilsen en pensjonert sjøsame bosatt i Fredrikstad, hvis mor kom fra den sjøsamiske bygden Finnkongkeila ved innløpet av Tanafjorden og oppvokst i Rypefjord ved siden av Hammerfest. Finnkongkeila ble tvangsevakuert i 1944 og brent av tyskerne. Bygda ble aldri bygd opp igjen etter krigen pga. av rasfaren. Min mor var i sin grønne ungdom kirkeoversetter når den omreisende presten kom til bygda holdt sin preken. Hun oversatte ikke alltid det presten sa! Noen ganger ble det litt humring og hvisking i kirkerommet og et strengt blikk fra presten. Fornorskningsprosessen var så hard at min mor sa ikke et eneste sjøsamisk ord på hjemmebane.

Også jeg meldte meg inn i same mantallet i fjor - og vipps så var jeg sjøsame. Siden da har jeg fulgt litt med i galskapen som herjer landet med høye strømpriser og strømløgner fra Oslo-gjengen.