Gå til sidens hovedinnhold

Den norske rettsstaten er ikke i fare

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Advokat Brynjar Østgård spør i et innlegg på nordnorsk debatt om den norske rettsstaten er i fare? Det konkrete innlegget synes ansporet av at noen ungdommer i Bodø kan vente seg bøter etter å ha festet i strid med en lokal forskrift om forsamlinger i private hjem. Advokat Østgård har imidlertid også i andre sammenhenger uttalt seg kritisk til diverse koronatiltak.

Det er viktig at vi har debatt om de ulike inngrep regjeringen og andre myndigheter foretar seg. Det er imidlertid skivebom når advokat Østgård skriver at: «Siden 12. mars har regjeringen opptrådt på en måte som utfordrer den demokratiske rettsstat, og har også trigget autoritære og totalitære tendenser hos så vel myndigheter som medborgere.» Det er en virkelighetsoppfatning jeg tviler sterkt på at den store majoritet av juriststanden deler, og den deles i hvert fall ikke av meg.

For det første overser advokat Østgård at også vern av liv og helse er en menneskerettighet som er beskyttet i norsk rett. Det følger både av Grunnloven (§ 93) og internasjonale menneskerettskonvensjoner (som EMK, SP og Barnekonvensjonen) at staten er forpliktet til å gjøre aktive tiltak for å beskytte de mest sårbare i samfunnet mot koronatrusselen. En slik beskyttelse er for øvrig også i tråd med den helt grunnleggende ide i samfunnskontrakten, om at storsamfunnet skal beskytte fellesskapet mot ytre farer. Et hvert koronarelatert inngrep i andre rettigheter og friheter må ses i lys av dette.

For det andre overser advokat Østgård at de rettigheter og friheter han selv viser til i Grunnloven §§ 101 og 102 (forsamlingsfrihet og retten til privatliv og respekt for hjemmets integritet), ikke er absolutte. De kan lovlig innskrenkes på nærmere vilkår. Selv om det ikke følger direkte av ordlyden i Grunnloven, har Høyesterett uttalt at begrensinger er lovlige dersom tiltaket har «tilstrekkelig hjemmel, forfølger et legitimt formål og er forholdsmessig», se f.eks. Rt. 2015 s. 93 avsnitt 60. Jeg skal ikke gå inn i noen konkret debatt om bøtene i Bodø, men at myndighetene i prinsippet kan gjøre lovlige inngrep i våre rettigheter og friheter, begrunnet i risikoen for spredning av koronaviruset, er hevet over enhver tvil. Jeg vil også bemerke at både norske og internasjonale domstoler gir myndighetene større spillerom for hva som anses som lovlige inngrep, når de må balansere ulike menneskerettigheter opp mot hverandre. Ved en slik balansering veier selvsagt retten til liv og helse tungt. Det er også tradisjon for at domstolene gir myndighetene noe større handlingsrom, når man står ovenfor en ukjent fare som krever raske og resolutte beslutninger.

For det tredje overser advokat Østgård at det er gjort en rekke undersøkelser om den norske rettsstatens tilstand. Så sent som i 2020 gikk Juristforbundets rettssikkerhetspris til «den norske rettstaten». I internasjonale undersøkelser om rettssikkerhet, er Norge nesten alltid helt i toppsjiktet. Norges institusjon for menneskerettigheter utga 13. november 2020 en rapport om ivaretakelsen av menneskerettigheter under koronapandemien. Rapporten har kritiske bemerkninger på flere punkter, men gir på ingen måte grunnlag for å hevde at vi flørter med å bli noen politistat. Den norske rettstaten er ikke perfekt, men debatten om rettsstaten må holdes på et mer jordnært nivå.

Til ungdommen: Alt blir bra. Til Østgård: Alt var bedre før.

Kommentarer til denne saken