Gå til sidens hovedinnhold

Den grønne bløffen

Før ble alltid naturødeleggelser forsvart med argumentet «arbeidsplasser». Nå brukes i tillegg «klima» og «grønt skifte». Til og med nye gruver er visst «grønt skifte».

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste årene har vi opplevd naturødeleggelser uten sidestykke i moderne tid. I klimaets navn. Jeg snakker selvsagt om den lite effektive, arealkrevende, ustabile og ulønnsomme kraftkilden vindkraft. Mye har vært skrevet og sagt (stort sett av folk flest, ikke media!) om svære naturinngrep, ødeleggelser, støyplager, forurensing av drikkevann, avfallsproblemer, fugledød og mye annet. Reindrifta har blitt overkjørt og fortrengt. Måten selskapene har turet fram på og overkjørt folk, har skapt like mye sinne som ødeleggelsene. (F.eks. hvem andre får lov til å forurense drikkevann og vassdrag i 2021? Trodde sånt tilhørte fortida).

Myndighetene har vært unnvikende til å ta tak i problemene vindkraftbransjen har forårsaket. Media og redaktørene har stort sett vært ukritisk heiagjeng til vindkraft og har i liten grad tatt opp ulempene. Noen få gode unntak finnes riktignok, særlig blant lokale. Det er tydelig at den store og mektige kraftbransjen har stor påvirkningskraft ovenfor politikere, myndigheter og media.

Hvordan har vi kommet dit? Statsstøtte, elsertifikater og manipulerte kommuner.

For det første var vindkraft sett på som rene vidundermiddelet i klimakampen som «alle» gikk inn for. Selv om det var veldig ulønnsomt. For å få det lønnsomt og bygget ut mer fornybar energi, ble elsertifikater innført fra 2012. Ei komplisert støtteordning som i korthet går ut på at vindkraftselskapene i tillegg til inntekt fra kraft, får inntekt fra salg av elsertifikater. Til sist er det strømkundene som betaler med tillegg i strømregninga. Utbyggerne har også fått gunstige skatte- og avskrivningsordninger. De betaler heller ikke for de ekstra kraftlinjer som trengs, det gjør til slutt strømkundene med nettleie.

For det andre har vindkraftbransjen hele tida vært klar over at kommunene har avgjørende innflytelse i vindkraftsaker og brukt store ressurser på å få kommunens ja. Kun i veldig få tilfeller har det blitt bygget vindkraft mot kommunens vilje (Kvaløya er et av dem). Vi har fått erfare i Tana hvilke tvilsomme metoder som brukes for å overtale kommunen og innbyggerne. Nå har jeg lært at de samme metoder går igjen over hele landet, gjerne av de samme personer. Har skrevet om det tidligere, men kort sagt går det ut på å overdrive fordelene, underslå ulempene og konsekvens utredninger som er rene bestillingsverk. Det blir lovet penger, arbeidsplasser og store fordeler. Særlig småkommuner har ikke kapasitet eller kompetanse til å sjekke lovnadene og har trodd på dem. Eksisterende og framtidige arbeidsplasser som forsvinner, blir ikke tatt med i regnskapet.

Ulempene har først kommet fram når det er for sent. Mye mere ødeleggelser og ulemper enn det ble fortalt. Varige arbeidsplasser og fordelene som ble lovet, ble det lite av mange steder. Derimot har flere vindkraftselskaper og enkeltpersoner tjent seg rike, der milliarder har kommet fra Staten (Enova) og elsertifikatene.

De store og mektige stikker altså av med gevinsten. Vanlige folk og svake grupper får ulempene, og må i tillegg betale for elendigheta. Vindkraft har altså endt opp med at fellesskapet og norske strømkunder sponser utenlandske selskap slik at de kan tjene store penger på å ødelegge norsk natur.

Regjeringa varslet kraftige innstramminger, men hva ble egentlig vedtatt?

Ny stortingsmelding om vindkraft på land med innstramminger var neppe noe regjeringa gjorde på eget initiativ, men massiv folkemotstand tvang dem til det. Stortinget behandlet meldinga 1.12.20. Ja, det kommer innstramminger, men stortingsmeldinga er egentlig positiv til mer vindkraft og inneholder mange uforpliktende og runde formuleringer. De innstillingene som ville gitt reelle og viktige begrensninger ble nedstemt. F.eks. disse: Stortinget ber regjeringa

- at det ikke gis nye konsesjoner til vindkraftutbygginger i villmarkspregede områder eller i områder hvor utbyggingen truer utrydningstruede arter eller naturtyper.

- I vurderingen av om konsesjon bør gis skal det særlig legges vekt på konsekvenser for friluftsliv, landskap, naturmangfold, samiske interesser, sammenhengende naturområder med urørt preg og samlet belastning. (en del forkortet).

- sørge for at det utarbeides klimaregnskap for den enkelte vindkraftutbygging som del av konsesjonsprosessen.

Vindkraftutbygging i urørte natur-, reindrifts- og friluftsområder skal altså få fortsette. Klimaregnskap er uønsket. Hvorfor? Er de redd for svaret? Den endringa som virkelig kan begrense antall vindkraftverk framover, er at elsertifikater og særskilte avskrivingsordninger avvikles fra 31.12.21. Vindkraftverk som settes i drift etter 31.12.2021, vil ikke få sugerør i statskassa (dersom ikke andre ordninger dukker opp).

Hvordan stoppe naturødeleggelsene? Kommunene sitter med nøkkelen.

Slik det ser ut nå, er det kun sterk folkemotstand som kan stoppe klimaprofitørene og deres ødeleggelser. Motstandere bør organisere seg og få egen kommune til å stoppe alle vindkraftplaner og stemme nei i konkrete saker. Ei viktig endring er nemlig at vindkraft overføres fra Energiloven til Plan- og bygningsloven. Kommunene vil få mer innflytelse, involveres mer og avgjør selv om de vil avse arealer til vindkraft. Fylkeskommunen vil også få mer innflytelse og se på hele regionen samlet.

Stort kraftoverskudd i Nord-Norge.

Vindkraftselskapene vil selvsagt påstå at det er kraftmangel i området og ny industri er avhengig av akkurat deres kraft. Men det er en gedigen bløff. Det er stort kraftoverskudd i Norge (20 TWH i 2020) og mye større vil det bli. I 2020 ble 15 vindkraftverk satt i drift og NVE har ved årsskiftet registrert 104 nye vind- og vannkraftprosjekter under bygging. Det er nok i massevis til noen batterifabrikker.

Hva er egentlig 20 TWH? Høres lite ut? Vel, til sammenligning var kraftforbruket i hele Nord-Norge ca 18 TWH i 2019. Produksjonen ca 24 TWH. Det er altså stort kraftoverskudd i Nord-Norge også. Enda større har det blitt etter 2019 og vil fortsette å øke etter hvert som de nye kraftverk settes i drift. (Kilder: NVE og SSB). 20 TWH blir derimot småtteri i europeisk sammenheng. At Norge skal erstatte fossilkraft i Europa og være «Europas grønne batteri» er rene drømmerier. Det blir i så fall som et lommelyktbatteri i en elbil.

Som før sagt: Man redder ikke klimaet med å rasere naturen. Ifølge FN er tapte naturområder et større problem enn klima. Naturen og friluftslivet har stor verdi for oss i nord og er en viktig grunn til at mange bor her. For mange er det ei næring. Naturturismen har vært sterk voksende. I motsetning til vindkraft ender inntektene hos lokalbefolkninga og ikke utenlandske skatteparadis.

Til slutt: Det er selvsagt greit å være opptatt av klima og fornybar energi. Men det betyr ikke at man skal støtte useriøse aktører som bare er ute etter profitt og overkjører innbyggerne.

Kommentarer til denne saken