Gå til sidens hovedinnhold

Den geografiske skjevfordelingen av vaksiner gir ingen påviselig gevinst for folkehelsen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det spektakulære smitteutbruddet med utgangspunkt i Hammerfest, og en rekke utbrudd i andre kommuner, setter beslutningen om geografisk skjevfordeling av vaksiner til 24 kommuner i Oslo-regionen i et underlig lys.

Professor Tore Wig ved Institutt for Statsvitenskap, UiO har på twitter bedt meg lese Holden-utvalget av 15. mars for å overbevises om at skjevfordelingen av vaksiner reduserer helsebyrden for befolkningen som helhet. Han har støtte av postdoktor Jonas Stein ved UiT. Jeg har lest Kapittel 5 om dette i Holden-rapporten og er fortsatt ikke overbevist.

Beregningene i rapporten bruker FHIs metapopulasjons-modell. Tiltaksresponsen som setter reproduksjonstallet R(t) i denne modellen reagerer øyeblikkelig på terskelverdier for innleggelser i sykehus slik at tidsutviklingen er fullstendig bestemt av starttilstanden. Smittetrykk og tiltaksbyrde tilbake i tid er derfor irrelevant for framtidig utvikling av smittetrykket. Vi må ta utgangspunkt i smittetrykket slik det er i dag.

Starttilstanden i simuleringene er 8. mars, da smittetrykket i Oslo var 5-6 ganger høyere enn i dag. Med dagens situasjon er helsegevinsten av skjevfordeling mye mindre. Scenariet er 200% skjevfordeling av vaksiner til Oslo-regionen, mens dagens policy bare er 60% økning av antall doser til Oslo. Det gjør også helsegevinsten mye mindre.

Det simuleringsscenariet som har størst effekt på smittetrykket antar 200% skjevfordeling fra 8. mars inntil halvparten i gruppa 18-45 år er vaksinert. Dette er urealistisk, siden de fleste av de som risikerer å bli alvorlig syke av COVID i Norge allerede er vaksinert etter gammel plan uten skjevfordeling. Dermed er gevinsten av skjevfordeling som iverksettes på nåværende tidpunkt ytterligere svekket.

Med alle disse urealistiske forutsetningene gir utvalgets beregninger likevel bare en reduksjon på 18% i antall smittet, 12.5% i antall innleggelser, og 10% i antall dødsfall. Med realistisk skjevfordelingsgrad og en simulering som starter med dagens smittesituasjon vil helseeffekten knapt være målbar. Utvalget skriver: "Beregningsresultatene avhenger av valg av en rekke forutsetninger som må gjøres på usikkert og skjønnsmessig grunnlag." Det betyr at gevinsten med reelle bakgrunnsdata er mindre enn usikkerheten, og helt uegnet som grunnlag for strategiske beslutninger om skjevfordeling av vaksiner.

Regjeringen iverksetter altså en endring i vaksineringsstrategien som skaper store logistiske utfordringer for helsetjenestene ute i kommunene uten at det finnes vitenskapelig dokumentasjon for en signifikant helsegevinst for landet som helhet.

Men til tross for dette er det kanskje slik at Oslo fortjener disse vaksinene som et plaster på såret for utholdt lidelse over lang tid? I så fall vil gevinsten for Oslos befolkning først og fremst være at fler vil få vaksinepass før fellesferien og før resten av landet, som må belage seg på vaksinering i juli.

Når vi skreller bort den helsefaglige fernissen som regjeringen bruker som begrunnelse for skjevfordelingen, så koker det hele altså ned til en klassisk politisk sentrum-periferikonflikt.

Kommentarer til denne saken