Måsøy i Finnmark ligger i en vakker del av landet. De snaue 1500 sjeler som trenger frakt rundt øyene til havs der, er for tiden veldig fornøyde med kollektivtilbudet. De har nemlig fått en toppmoderne kombibåt som frakter folk og biler rundt.

Båten kostet 89 millioner kroner, med driftskostnader opp mot 20 millioner kroner i året. Den ble anskaffet i en perfekt storm av fylkeskommunal inkompetanse og sammenslåingskaos.

Fylkestinget drøftet aldri om båten skulle kjøpes, eller driftes. Den eksisterte i ingen budsjetter og det var ikke fattet noen vedtak om å kjøpe “Hollendaren”.

Men kjøpt ble den, sannelig.

Fartøyet har fått det skjebnesvangre navnet MS “Hollendaren”. Som i Den flygende hollenderen, spøkelsesskipet som varsler død og forlis. MS “Hollendaren” vil stå for all fremtid som symbolet på det feilslåtte prosjektet Troms og Finnmark fylkeskommune.

Historien er jo egentlig helt absurd, men lyder som så: Det har vært behov for et nytt båtsamband i Måsøyområdet i mange år før Finnmark og Troms ble slått sammen - helt tilbake til 2011.

Ifølge avisa iFinnmark som har fulgt dette innkjøpet tett, var dette forsøkt ordnet via flere vedtak opp gjennom årene. Men gamle Finnmark fylke hadde aldri formelt vedtatt å kjøpe en båt og det ble heller ikke avsatt penger til kjøpet i budsjetter i gamle Finnmark fylke.

Finnmark og Troms ble et sammenslått fylke, 01.januar 2020. Alt i februar 2020 sendte fylkesråd Kristina Hansen (Ap) ut en pressemelding om at en båt skulle kjøpes. Anbudet vant verftet Brødrene Aa i et lukket fylkesrådsmøte i juli 2020. Til stede var nevnte Hansen, Karin Eriksen (Sp) og Anne Toril Eriksen Balto (Sp).

Sakspapirene var unntatt offentlighet.

Det er heller uvanlig at offentlige innkjøp av dette formatet foregår nær sagt i all stillhet. At offentlige innkjøp foregår i all stillhet i en fylkeskommune, som må få et politisk amen hos et fylkesting for å få lov til å kjøpe båter, er uhørt.

«Det var ikke politisk vedtatt i Finnmark fylkeskommune å anskaffe MS Hollendaren til kr 83,5 millioner. Fylkesrådet har ikke gitt tilstrekkelig informasjon til fylkestinget om anskaffelsen av ny hurtigbåt til kr 83,5 millioner. Fylkesrådet har ikke sikret at bevilgning til å anskaffe ny hurtigbåt har skjedd i tråd med regelverket», skrev KomRev NORD i en rapport som om saken i

Båten ble selvsagt 2,5 millioner kroner dyrere enn det KomRev NORD la til grunn i sitt sviende rapport om dette salige rotet, som kom i oktober i fjor. Der får både administrasjonen og politisk ledelse gjennomgå.

Den rapporten skal behandles av fylkestinget -torsdag 16. mars. Og der murres det blant opposisjonen om et mistillitsforslag til sittende fylkesråd. Men hvem kan man henge bjella på i denne saken?

Eller rettere sagt, hvem kan den relativt ferske fylkesrådslederen Kristina Torbergsen (Ap) henge bjella på? Svaret er trolig: Ingen. Dagens fylkesråd har ikke vedtatt noe i denne saken.

Kristina Hansen (Ap) har blitt statssekretær for fiskeriministeren og heftes ikke ved saken. Anne Toril Eriksen Balto (Sp) er politisk rådgiver til Sametingsrådet.

Igjen har man Karin Eriksen (Sp) som har vært med på å fatte det famøse hastevedtaket uten hjemmel, men det var da i “gammel” fylkesråd.

Og Agnete Masternes Hanssen (Ap) som kom inn i saken på tampen da hun ble gjeninnsatt som samferdselsråd, men akkurat tidsnok til å signere en driftskontrakt. Som det altså ikke finns et gyldig vedtak på, men som eksisterer lell.

Det hele kompliseres av at det 11. september skal avholdes et kommune- og fylkestingsvalg, som trolig vil medføre omrokkeringer. Og det kompliseres igjen av at 31. desember får Finnmark og Troms endelig skille lag.

Mistillitsforslag er ikke særlig produktivt. Spist er spist, og båten har bokstavelig talt seilt. Men tillit i befolkningen har fylkesrådet, fylkeskommunen og fylkestinget ikke.

Hele saken har vært en farse som undergraver tillit.

Administrasjonen i den tidligere, og snart igjen nye, Finnmark fylkeskommune blir sittende med mye av ansvaret. Og det er de som sannelig vil få kostnadene.

For spist er spist. 89 millioner kroner er brukt. Finnmark fylkeskommune må finne 20 millioner å drifte herligheten helt på egen kjøl fra og med 2024.

Det ryktes at politikere i Troms gleder seg å bare ha Troms fylke å tenke på. At de føler at de bruker mye tid på revisjonssaker fra Finnmark som går langt tilbake i tid. Det ryktet er det ikke vanskelig å tro på når man leser dokumentene i denne saken.

Fylkestinget i morgen må gi den klare bestillinga på hvordan man skal få skuta på rett kjøl i denne enormt kostbare fadesen.

I juni skal fylkestinget behandle en sak om fordeling av eiendeler og gjelda mellom Troms og Finnmark. Intensjonen der er at en politisk sak som har oppstått i gamle Finnmark skal tilfalle gamle Finnmark.

Prosessene bør være klinkende klare fremover slik at MS “Hollendaren” ikke blir en gjeld Troms må betale.

MS “Hollendaren” blir uansett stående som symbolet på et forlist fylke.