Siste tids hendelser der ungdom samles i sentrum skaper debatt og diskusjoner. Det handler mest om hvor fælt og hvor trist det er å se så mange ungdommer samlet i sentrum, attpåtil beruset. "Både politiet og kommunen ber foreldre ta grep for å unngå reprise av ungdomsbråket i sentrum forrige helg"

Om vi som er over konfirmasjonsalder tenker tilbake på hva man selv gjorde som ungdom, så vil vi kunne tenke at dagens ungdom ikke er så forskjellig som tidligere. Selv er jeg 40 år, og det er 24 år siden jeg smakte alkohol for første gang som 16-åring. En opplevelse som ikke går i glemmeboken. Det som var pådriveren den gang var behovet for å utforske, være sosial, føle på spenningen og ha det gøy. Behovene har neppe forandret seg spesielt mye nå 24 år senere. Ungdom har fortsatt et behov for sosialisering, utforske, forme sin egen identitet og å få livserfaring. Uansett, der gikk jeg da som 16 åring – rimelig beruset med engangskameraet på slep for å dokumentere mine krumspring. Må si de bildene skaper minner. Nå er det viktig å påpeke at jeg hadde en trygg, forutsigbar og god oppvekst og det er ingenting mine foreldre kunne gjort annerledes for å hindre meg i å utforske ungdomsfester.

Argumenter som: «hvor er foreldrene?» og «hvem er foreldrene?» kommer alltid raskt på banen etter slike hendelser. Det spiller neppe noen rolle hvem foreldrene er, og jeg har selv i min ungdomstid vært på fest med barn til både lensmann og prest. Ungdommen gjør bare det de kan for å ha et samhold og være sosial, ofte uavhengig av hva foreldrenes beskjeftigelse er. Det er selvsagt ytterpunkter og noen har ikke en ok oppvekst, kanskje fylt av ensomhet, alkohol, vold, utrygghet og andre kategorier innenfor omsorgssvikt.

Jeg forsvarer heller ikke det faktumet at ungdommen ruser seg, heller tvert imot. Men vi kan ikke forvente at alle skal være flinke på skolen, flink i idrett, være sosial og følge alle de normene samfunnet forventer av de til enhver tid. Å vokse opp i dag byr på noe helt annet enn tidligere. I dag skal du prestere på langt andre måter: du skal være flink på skolen, du blir målt i antall ord du leser, nasjonale prøver, du skal ha riktige klær, være godt likt av andre, flink i idrett og helst ha mange følgere på sosiale medier. Overgangen fra barn til voksen skjer raskere nå enn før.

Videre har jeg inntrykk av at unge i dag ikke har anledning til å være ung så lenge de vil, samtidig som samfunnet har andre forventninger av unge i dag enn tidligere.

Jeg vil anta at de fleste som drar til sentrum, drar kanskje dit fordi de vet at der er det liv. En ungdomsfest som blir avsluttet av politiet gjør ikke at ungdommen drar ikke rett hjem i seng. Deres agenda er å ha det gøy å møte andre likesinnede, ikke ulikt andre voksne etter vorspiel som drar ut på byen. Parallellene er at alle har et behov for en sosial arena, en sosial arena der man kan møtes og ha det gøy. De voksne har utestedene, og ungdom har begrenset med arenaer å henge på. Om det ikke finnes alternativer så gir man ungdommen svært få valg. Mangelen på aktiviteter skaper kjedsomhet. Kjedsomhet skaper alternativer som ofte involverer rus.

Noen argumenterer for at de har ungdomsklubber. Ja absolutt. Men la oss være ærlige: ungdomsklubber appellerer ikke alltid til eldre ungdom. For å kunne skape en arena for ungdommen er det også viktig at det blir redegjort hva ungdommen trenger - av ungdommen i samarbeid med de voksne, betalt av det offentlige. Tiden har forandret seg og behovet er annerledes. Det du som voksen husker var kult i din glanstid er kanskje langt fra det som er kult nå til dags. Ikke alle profiterer på å synge av full hals til Roxette, Tina Turner eller Bruce Springsteen på den lokale ungdomsklubben.

Bildet er ikke så sort/hvitt som man tror. Det ene utelukker ikke det andre og selv om det finnes arenaer der ungdom møtes og det også brukes rus så gjelder det langt fra alle. Mitt inntrykk av dagens ungdom er at det er mindre røykere, det er mer fokus på en aktiv livsstil og sunne aktiviteter sammenlignet med tidligere. Jeg vil faktisk trekke det såpass langt å si at jeg er imponert av dagens ungdom som klarer overgangen mellom barn og voksen med alt dette innebærer på en god måte i dagens samfunn.

Vi må ikke glemme at vi foreldre en stor påvirkningskraft på våre barn. Det betyr ikke at vi skal moralisere og komme med pekefingre til alt ungdommen spør om å avfeie det med blant annet «det er farlig», «det må du aldri gjøre», «Det får du ikke lov til» samtidig som far eller mor nipper til et glass rødvin eller øl til middagen. Som en trygg forelder skal du også komme med opplysninger, råd og veiledning. Du kan begynne med å ha en samtale med ungdommen. Ha et åpent sinn, la dem spørre. Forklar fordelen og ulempene med alkohol når det temaet kommer på banen – for det er tross alt umulig å regulere alkoholinntaket på ungdommen når gruppepresset fra venner stritter imot. Da spiller det faktisk en rolle hvordan informasjon den enkelte har i kofferten hjemmefra. Hvis de har fått adekvat informasjon og er trygg på at de også kan ringe hjem uten å bli møtt med ubehageligheter, så vil det kunne være med på at inntaket og faren for å bruke andre rusmidler reduseres. Nå skal det videre nevnes at det er stor forskjell på en 12-13 åring i sentrum på kveld og nattestid og en 16-17 åring, og her har foreldrene et særlig ansvar for å innhente barnet ettersom man er svært sårbar i den førstnevnte aldersgruppen.

Når det kommer til rus er det langt mer variasjon enn tidligere. Alkohol og illegale rusmidler er langt enklere å få tak i nå til dags og farene er mange. Og her har samfunnet for øvrig en oppgave å gjøre: mer undervisning om rus og rusmidler i skolen, nok økonomiske midler til de som møter ungdommen på deres arena for å kunne ha en forutsigbar og trygg tilnærming, tidlig intervensjon med ungdom som faller utenfor og økt kunnskap til foreldre, er noen av verktøyene vi kan begynne med for å gi ungdom et tryggere møte med de urolige tenårene.

Politiet er tidlig inne på ungdomstrinnene og advarer ungdommen om rusmidler, dette er vel og bra på sin måte. På en annen side er det mange ungdommer som er i opposisjon mot - og som utfordrer autoriteter som igjen kan gjøre jobben vanskeligere. Det bør prøves nye måter for å nå inn til den enkelte slik at den informasjonen har en allmennpreventiv virkning. Om skolene som en viktig instans og påvirkningskraft har mer søkelys på dette, med foredragsholdere som kan gjengi virkeligheten på en ærlig og usminket måte, istedenfor å kun påpeke ulovligheter og farene med rus, vil kanskje dette ha sine fordeler. Å vise ungdommen at det er trygge måter å ruse seg på, at det finnes kvalifisert personale å snakke med, kan også være med å senke terskelen for å be om hjelp til å håndtere de urolige tenårene, der mange føler et behov for å prøve ut rusmidler eller gi etter for gruppepresset.