Jeg har gjennom hele livet hørt fortellinger om hvordan folk og næringsliv i Nord-Norge klarer seg «til tross for» at vi er plassert langt fra markedene i Europa og har et tøft klima. Jeg savner en mer offensiv tilnærming, hvor vi tør fortelle at vi lykkes «på grunn av» at vi bor der vi bor.

En ting er sikkert: Om vi skal øke verdiskapingen og folketallet i Nord-Norge må vi se vår beliggenhet i Arktis som en fordel – ikke en ulempe. Vi må finne de styrkene vi har som samfunn, og bruke de som bevis for den kompetansen vi besitter og den kvaliteten vi er i stand til å levere til det globale markedet.

Selv om det er lang vei til kundene i Europa, kan det være nettopp beliggenheten utenfor værkartet til CNN som har gitt oss den nødvendige spisskompetansen og det som skiller våre virksomheter fra våre litt trauste, europeiske konkurrenter.

Mack ølbryggeri gjør dette med stor suksess. De markedsfører seg som verdens nordligste industrielle bryggeri, og har omfavnet isbjørnen som visuelt element i sin merkevarebygging. Dette differensierer de fra gigantiske konkurrenter som Carlsberg og Hansa. Og de lykkes! Nylig ville den australske dagligvarekjeden Woolworths gjøre varesortimentet mer spenstig og bestilte paller med Isbjørn fra Tromsø. Nå drikkes det arktisk øl i hele Norge, og på stadig nye steder rundt om i verden.

Også sjømatnæringen har en gjort den arktiske beliggenheten til et kjøpsargument når konsumenter over hele verden skal gjøre sine valg i ferskvaredisken: De forteller at folk bor i Nord-Norge fordi det kalde klimaet, den rene luften og den rå naturen gjør at vi kan tilby verdens beste sjømat. Fisken er god fordi den er nordfra, ikke til tross for.

Det siste tiåret har stadig flere offentlige virksomheter valgt å koble eget navn opp mot det arktiske; Innovasjon Norge Arktis, NHO Arktis og UIT Norges arktiske universitet, for å nevne noen. Dette bidrar til å synliggjøre hvor vi ligger på kloden, men det nytter ikke å bare si det – vi må også føre bevis for det som skiller oss fra andre regioner gjennom konkrete produkter, tjenester, prosjekter, studier, forskning og destinasjoner vi kan selge - og snakke om. Her kan vi gjøre mer og være mer tydelig på hva som differensierer oss fra konkurrentene.

Tromsø kommune gjør nettopp dette når de kobler den arktiske hovedstaden til en ledende posisjon i det grønne skiftet. Det kan sette Tromsø (og Nord-Norge) på kartet over bærekraftige og innovative byer nasjonalt og internasjonalt, og gi drakraft til de grønne satsingene andre virksomheter i Nord-Norge er i gang med.

Lønner det seg? Vi har ikke lange tradisjoner i å se på Nord-Norge og Arktis som en merkevare som gir oss fordeler og muligheter, og enkelte stiller fortsatt spørsmål ved om det er verd å bruke tid på dette. La oss slå det fast med det samme: Merkevarebygging er en lønnsom aktivitet, dersom vi arbeider systematisk og målrettet med det over tid.

Forskning viser at de virksomhetene som lykkes best med å styrke synligheten og knytte positive assosiasjoner til egen merkevare er mer beskyttet mot konkurranse, og kan forlange høyere pris på sine produkter. De selger mer, har mer lojale kunder, oppnår bedre distribusjon og har større markedsmakt enn konkurrentene. I tillegg tiltrekker de seg de beste medarbeiderne.

Det siste er alene et hovedargument for å gi gass i arbeidet med å gjøre naturen, klimaet, næringslivet og produktene fra den landsdelen vi alle elsker til det fremste argumentet for å flytte hit og handle med oss. Vi tiltrekke oss flere mennesker med den kompetansen Nord-Norge har behov for. Men skal vi få dette til nytter det ikke å fortsette kranglingen med nabofylkene i nord og sør. Da må vi i stedet snakke om det vi lykkes med og de fordelene vår plassering i Arktis gir oss. Jeg er helt sikker på at vi kan få det til.