Ukraina betaler en ufattelig høy pris for å stå imot Russlands brutale krigføring og terror mot sivilbefolkningen. Godt over sju millioner ukrainere har forlatt hjemlandet. Samtidig er 6,5 millioner ukrainere internt fordrevet. Samlet er 1/3 av befolkningen på flukt. Et inderlig håp om fred er befolkningens fremtidsønske. Skal Ukraina få fred må Putin tape på slagmarken.

Vi må være forberedt på en langvarig konfrontasjon mellom Russland og Vesten. Ukraina har en soleklar rett til selvforsvar, og Norge har rett til å støtte Ukrainas selvforsvarskamp. Russlands terrorbombing av sivil infrastruktur har som mål å demoralisere befolkningen i håp om å knekke forsvarsviljen, og fremprovosere en kapitulasjon.

Norge er blant de de største bidragsyterne av militær støtte til Ukraina målt i pengebeløp, og kun Polen og de baltiske landene ligger foran i total bistand målt som andel av brutto nasjonalprodukt.

Europa er vårt kontinent. Det som er bra for Europa er bra for Norge. Vår støtte handler om frihet og demokrati, og ukrainernes rett til selv å bestemme i eget land og egen fremtid. Det handler også om forsvar av de prinsippene Europas fred og velferd bygger på, -respekt for folkeretten og internasjonalt anerkjente landegrenser. Derfor må støtten forsterkes. En trussel mot disse prinsippene er en trussel mot oss alle. Faller Ukraina, hvem blir da de neste Putin vil bruke militære makt mot for å nå sine forskrudde politiske mål?

Ukrainernes forsvarsvilje avtvinger seg dyp respekt. Men viljen henger uløselig sammen med forsvarsevnen. Om lag 50 land bidrar med støtte til Ukraina. USA bidrar med desidert mest. USA har bidratt med 190 milliarder kr i militær hjelp, i tillegg til økonomisk og humanitær støtte. Uten hjelpen fra USA hadde Ukraina vært under russisk kontroll.

Igjen har USA kommet Europa til unnsetning i en skjebnetid. Men fremover vil USA være tvunget til å rette det strategiske blikket mer mot Stillehavsregionen grunnet Kinas kraftige militære styrkeoppbygging, og selvhevdende opptreden i sørøst-Asia. Europa og Norge er nødt til å ta større ansvar for egen sikkerhet.

NATOS landmakt i nordområdene utgjøres i dag av norske hær- og HV styrker. Når Sverige og Finland blir medlem i NATO, vil tettheten av NATOS landmakt på Nordkalotten bli mindre, gitt dagens styrkestruktur i de tre landende. Dette fordi NATOS landområde i nord nå vil bli vesentlig større, og fordi hovedtyngden av Sverige og Finlands hærstyrker befinner seg lenger sør.

Vi må utvikle og forsterke vår egen landmakt, selv om et operativt samarbeid med Sverige og Finland vil gi økt felles forsvarsevne. Sverige, Finland og Norge vil uansett ikke ha fullstendig sammenfallende strategiske interesser. Sverige og Finlands strategiske hovedfokus vil fortsatt være Østersjøområdet. Vi kan ikke lene oss på Sverige og Finland.

Russland bruker energi som våpen. Hensikten er påføre Europas befolkning høye energipriser, skape sosial og økonomisk uro, og undergrave viljen til å støtte Ukraina. Takket være norsk gass er gasslagrene nå fulle før vinteren setter inn på kontinentet. Norges rolle som en forutsigbar og pålitelig leverandør av gass verdsettes av vår allierte. Det tjener også Norges interesser. Eksempelvis slipper Tyskland dilemmaet mellom å stenge ned industrien, eller sørge for at tyskerne unngår å fryse i hjemmene. Det kunne fort blitt situasjonen uten norsk gass, med dramatiske ringvirkninger!