Gå til sidens hovedinnhold

Debatter som sporer av

Det er en fordel å lese tekster man mener noe om.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Temperaturen steg da jeg skrev en kronikk om «Nord-Norgebanen»: først publisert i Klassekampen 13. april, så i avisa Nordlys, 14. april. I kronikken reiser jeg kritiske spørsmål til Nord-Norgebanen. Vinklingen min var sett fra kysten og distriktene. Jeg har aldri vært redd for å ytre det jeg mener, ei heller å få motbør. Nå er jeg usikker. Avisa Nordlys’ «Nordnorsk debatt» har lenge vært en viktig plattform for å diskutere politikk. Hvor er den på vei?

I kronikken påpekte jeg 1: At en eventuell Nord-Norgebane vil stoppe i Tromsø. 2: At topografien vil tvinge en jernbane nærmere riksgrensen enn kysten. Paradokset jeg adresserer og begrunner, er at sjømat er det aller største volumet som skal ut av landsdelen. Sjømat landes og produseres langs kysten i vest, langt unna en eventuell jernbane. Derfor omtaler jeg Nord-Norgebanen en «Fjernbane i nord», som er kronikkens tittel. Jeg spør også hvorvidt en bane i innlandet kan svekke infrastrukturen for persontrafikk på kysten. Begge spørsmålene er relevante. Jeg reiste derfor også spørsmålet om å frakte fisk på kjøl (som forøvrig også er i gang og øker).

Debatt er viktig, men denne gangen ble jeg betenkt. Ikke på grunn av uenighet i sak, men debattnivået mange anvender. Tidligere professor på UiT, Gerd Bjørhovde, var først ute: 13. april framstiller hun min kronikk som en kamp mellom Nordland og Troms; med overskriften «Tenk hvor mye vi kunne fått for kostnadene til nye flyplasser i Bodø og Rana, Bente Aasjord?». Her etablerer hun en konspirasjon der hun underliggende forutsetter at jeg patriotisk støtter flyplassprosjektene i Nordland, og dermed deltar i en konflikt mellom Nordland og Troms, eller Bodø og Tromsø. Disse eventuelle konfliktene er jeg ikke del av. Til orientering er jeg av klimahensyn ikke tilhenger av disse flyplassprosjektene; som er innrettet for stadig mer turisme, med påfølgende økte klimautslipp. Videre prøver Bjørhovde å koble min posisjon til «høyrekreftene». Hvorfor nevner hun ikke Sametingets skepsis? Mener hun at Sametinget er høyrevridd? Det Bjørhovde gjør, er å ignorere mine argumenter. I stedet går hun løs på posisjoner jeg ikke har fremmet. Hun må gjerne være uenig med meg. Men jeg hadde forventet at en tidligere professor argumenterte mer saklig.

14. april kommenterer Nordlys-redaksjonen ved Tone Angell Jensen min kronikk. Med overskriften «Fra Perrongen i Helnessund», reduserer hun min ytring til å handle om min bygd i Steigen kommune, og skriver at jeg «driver lokalpolitikk på bekostning av nordnorske interesser». Hun ignorerer at Helnessund er et relevant eksempel på hvor langt det vil være mellom kysten og nærmeste jernbanestasjon. Hun ignorerer også at jeg adresserer de store vei- og tunnelutfordringene det er for fiskeindustrien på Senja, som ikke vil avhjelpes av en jernbane. I stedet kaller hun mine utsagn «nærsynte og rent personlige transport-preferanser». Hun vier heller ikke interesse eller bekymring, verken for samferdselen i kystkommunene eller for sjømatnæringene. Sjømatnæringene er ikke bare opptatte av å frakte store volumer av sjømat: De eksisterer i samfunn som må ha en adekvat offentlig samferdsel for å rekruttere arbeidskraft, blant annet. Angell Jensen skriver også at min kronikk var innrettet på å «ramme Arbeiderpartiet». Nei! I artikkelen omtaler jeg Aps togforslag til partiprogram. Der påpeker jeg at forslaget er klart og tydelig vedrørende både elektrifisering av Nordlandsbanen og dobbeltspor på Ofotbanen, som de fleste støtter. For «Nord-Norgebanen» er AP-forslaget positivt, men med betydelige forutsetninger. Dette roste jeg AP for i kronikken, der jeg mener at programforslaget for jernbane er langt mer forsvarlig enn SVs. Det er SV jeg kritiserer, ikke AP.

I en tredje artikkel «Fjernbane?» skriver Eivind Sivertsen at jeg er «desinformert» og at Nord-Norgebanen vil være veldig nært havet, og at Hellemobotn(!) er bare 6-7 km fra Svenskegrensen. Sivertsen forholder seg verken til hvor fisken fanges og landes, eller hvor de store laksevolumene produseres. Som Nordlys-redaksjonen, viser også han til at meningsmålinger indikerer «stor oppslutning» om Nord-Norgebanen i landsdelen. Vi må spørre: Hva ville respondentene svart dersom de måtte prioritere?

Til slutt vil jeg si noe om hvordan debatten om min artikkel har fungert på Facebook-siden til «Nordnorsk debatt». Det vi ser, er i tråd med et fenomen som har utviklet seg på flere debattsider. Facebook-sider muliggjør å debattere kommentarer og kronikker videre. Det kan være en bra plattform for å utdype, engasjere og debattere politikk. På FB-siden «Nordnorsk debatt» har jeg 233 kommentarer på min kronikk. Jeg har lest alle. Det er høyt engasjement, både ros og ris. Det er derimot urovekkende å erkjenne at en stor del av disse innleggene indikerer at de som har skrevet dem ikke har lest kronikken. I flere kommentarer avfeies også min kronikk, begrunnet med at «hun er fra Nordland»(!) Ingen av delene tilfører debatten.

Derfor begynte jeg å spørre de som beskylder meg for påstander jeg ikke har fremmet; en etter en: «Har du lest min kronikk»? De fleste svarer ikke. To innrømmet modig at de bare hadde lest ingressen, og bad om unnskyldning. Begge disse endret for øvrig standpunkt, og støtter min posisjon. Jeg sier ikke at alle ville gjort det. Det er heller ikke poenget. Det viktige er at administratorer på debattsider bør oppfordre til at folk leser innlegg og tekster som legges ut, før de kommenterer innlegget. Dette er avgjørende for å ivareta en god debatt. En slik praksis er blant annet etablert på Fb-siden «Dristriktsopprøret», der oppfordringen er festet øverst på siden. Det styrker både siden og debattene. Det løser ikke alt, men det er en oppfordring som synes. Jeg oppfordrer herved Nordnorsk debatt å etablere lignende kjøreregler.

bkjellsdottir@gmail.com

Kommentarer til denne saken