Et lavmål kom med Høyres leder Erna Solberg, som i Klassekampen kunne slå fast at det er «en liten elite som sitter og prater...». Det var vel flere enn meg som umiddelbart spurte seg om hvilken «elite» det var i den tidligere statsministerens nære krets som ansatte daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, ut fra en søknad som kom etter fristen og som var unntatt offentlighet - i strid med regelverket.

Jonas Gahr Støre har forholdt seg ryddig og korrekt i saken om ny sentralbanksjef. Han meldte seg inhabil like etter at han ble statsminister, med tanke på en eventuell søknad fra Jens Stoltenberg - noe det ble spekulert om i media. Det er ingenting som tilsier at Støre har vært inne i prosessen rundt Stoltenbergs søknad, hverken før eller etter at han ble statsminister. Tvert imot. Alt tyder på at han har unngått temaet i samtaler med andre.

Derfor blir oppblåste synsinger og spekulasjoner, der politikere og media kappes om å være mest mulig konspiratorisk, direkte nedslående. For ikke å snakke om all møkka denne form for debatt genererer på diverse nettsteder.

Det kan være på sin plass å nevne at det hverken er kritikkverdig eller forbudt å være inhabil. Svært mange er det fra tid til annen. I tillegg til at habilitetsreglene skal følges i all forvaltning, må det også vises stor aktsomhet utover det rent juridiske i saker der man er inhabil. Men hele habilitetsproblematikken blir latterlig og tøvete dersom det stilles krav om at en inhabil person må holde seg for ørene og legge på sprang dersom den personen man er inhabil overfor blir nevnt. Ingen er tjent med at håndtering av habilitetsreglene munner ut i ren og skjær parodi.

Det er selvsagt helt legitimt med debatt om hvilke kvalifikasjoner som kreves i stillingen som sentralbanksjef. Men i denne saken har politikere og mediefolk overgått hverandre med personrettede og negative karakteristikker av en kandidat, Jens Stoltenberg. Den tidligere statsministeren har på oppfordring søkt på jobben som sentralbanksjef - og blir dermed møtt med en tsunami av usakligheter.

Jeg vil foreslå at alle nå jekker seg ned et par hakk og overlater til Finansdepartementet å gjøre sine vurderinger. Jeg legger til grunn at man hverken tar i betraktning «trynefaktoren» eller skjeler til hva slags venner søkerne måtte ha. Derimot burde det kanskje telle i Stoltenbergs favør at han har tatt en av de beste eksamenene i sosialøkonomi som noensinne er avlagt her i landet.

Jeg regner også med at innsikt i nasjonal og internasjonal politikk er en kompetanse som etterspørres når ny sentralbanksjef skal ansettes. Sentralbanksjefen er også styreleder for Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland, som er verdens største statlige investeringsfond. Spesielt her vil politisk tyngde, analytiske evner og bred samfunnsforståelse være en avgjørende kvalifikasjon når fondet skal navigere klokt i et høyst uforutsigbart internasjonalt finansmarked.

Det er for øvrig ingenting som tyder på at politikere ikke takler overgangen til stillinger som krever en politisk nøytral posisjon. Tvert imot. I de roller som tidligere profilerte politikere har bekledd her til lands, som for eksempel riksrevisor, har man aldri hatt grunn til å tvile på deres upartiskhet og profesjonalitet.

Det har man heller ikke når det gjelder de mange tidligere sentralbanksjefene som med solid erfaring fra politikkens førstedivisjon har skjøttet jobben på uklanderlig vis. Det er på tide at debatten om ny sentralbanksjef kommer inn i et spor der irrelevant tøvprat og uverdig mistenkeliggjøring får en mindre framtredende plass.