Lederen i Nordlys 16. juli stiller spørsmål om Statnett styrer regjeringen, og avkrever svar fra nordnorske stortingsrepresentanter. Bakgrunnen er noen setninger i DNs sommerintervju med Konsernsjef i Statnett, Hilde Merete Tonne, der det står: «Så føyer hun til at Statnett skal prioritere transportkanaler nord-sør, men det vil ta tid med dagens prosesser.»

Det har i grunnen ikke skjedd så mye nytt siden Nordlys sist avkrevde svar, under tittelen «Et svik mot Nord-Norge». Det kan derfor være greit å gjenta litt fra den gangen:

«Noen grunnleggende fakta i saken må belyses: Statnett har ansvaret for drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for strøm i Norge. Statnett påpeker at det både er kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt.

Statnett har samtidig uttalt at de vil vurdere planene for nettforsterkninger mellom nord og sør i Norge nøye. Og ikke minst, Statnetts planer er nettopp planer. Nye tiltak må konsesjonssøkes hos energimyndighetene. Og som olje og energiministeren påpeker, det vil ta mange år før et eventuelt nytt nett er på plass, dersom det i det hele tatt besluttes. På det tidspunktet vil også overskuddskraften i nord være spist opp, av allerede innmeldt kraftkrevende industri – i nord.

Det kan heller ikke utelukkes at behovene for, og omfanget av nettutbygginger kan endre seg i tiden fremover. Etterspørselsvekst, ny produksjon, eller endringer i den geopolitiske situasjonen er faktorer som kan spille inn.

Det vil derfor være viktig, også for Nord-Norge, å unngå og fatte forhastede vedtak om hvilke nettutbygginger som bør eller ikke bør gjennomføres, uten en grundig kartlegging av konsekvensene for oss her i nord.»

Det er tvilsomt at det noensinne vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i så mye nett at prisene utjevnes mellom nord og sør. Det er i det hele tatt skadelig at vi har låst oss inne i den debatten. Overføringslinjer er ikke løsningen for strømkrisen sør for Dovre. Derimot kan det være andre argumenter for å investere i nett i nord.

For eksempel er investering i 420 kv-kraftlinjen mellom Balsfjord og Skaidi en forutsetning for at vi skal kunne utvikle Finnmark. Vi kommer til å trenge flere investeringer i nett i nord for å utvikle landsdelen.

Et annet moment er at mangel på nett innebærer en vanvittig sløsing med kraft. Denne sommeren må vi «kaste» kraft i nord. Hvorfor? Vi har rett og slett ingenting å bruke den på, og må tømme vannmagasinene før de flommer over. Det er en sløsing med energi, inntekter og nordnorske arbeidsplasser vi ikke kan ta oss råd til i det lange løp.

Den strømmen vi ikke kaster, selger vi billig til Sverige. De sender den sørover, før vi kjøper den inn igjen dyrt på Østlandet. Det er ikke en holdbar situasjon for Norge, som gjør at vi ikke kan avvise investering i nett, uten å vurdere hvert enkelt prosjekt nærmere.

Debatten om investering i nett er altså mer komplisert enn at noen er svikere, og andre bryr seg om Nord-Norge. Og hvert enkelt prosjekt må vurderes konkret, samtidig som vi tenker på helheten, og ivaretar nordnorske interesser.

Nordlys har lagt seg på en stadig mer ensporet linje, med motstand mot det aller meste nye. Til og med industriprosjekter i nord har de nå blitt mot, med den fantastiske begrunnelsen at det vil bruke opp kraftoverskuddet. Er det da bedre at vi kaster kraften, heller enn å bruke den til å skape arbeidsplasser, inntekter til fellesskapet og verdiskapning i nord? Det er ikke slik vi ivaretar nordnorske interesser.

Verden står i en energikrise. Den kommer til å kreve noe av hver og en av oss. Vi er imidlertid alle tjent med å komme oss bort fra en debatt som handler om svikerne mot resten. La oss heller diskutere hvilke investeringer som tjener landsdelen, og hvilke som ikke gjør det.

Det er bare gjennom en debatt med åpent sinn at vi finner løsninger som tjener både Norge og landsdelen på lang sikt.