Historisk dårlig forslag til E6/riksveibudsjett for Nord-Norge

Selv dagens norske veinormaler for nye veier er ikke tilpasset trafikkforholdene i Nord-Norge, med stor andel tungtransport om vinteren og stor andel camping- og bobiler om sommeren, skriver Tor Kildal.

Selv dagens norske veinormaler for nye veier er ikke tilpasset trafikkforholdene i Nord-Norge, med stor andel tungtransport om vinteren og stor andel camping- og bobiler om sommeren, skriver Tor Kildal. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.For år 2021 er det foreslått bevilget ca 1400 millioner kr til E6/riksveier i Nord-Norge, hvorav ca 1000 millioner går til større anleggsprosjekter. Resten går til planlegging, forberedende arbeider og mindre tiltak. Dette av et totalt norsk statlig samferdselsbudsjett på 71 milliarder kroner (riksveier-36 milliarder, jernbane-32 milliarder, luftfart-1,0 milliard og kyst/havner-2,5 milliarder). Inkludert fratrekk for bompenger, det finansieres av bilistene.

For ordens skyld så utføres ca 88 % av persontransportarbeidet (personkilometer) på veier, ca 5 % på jernbane/T-bane, luftfart ca 6 % og sjøtransport ca 1,0 %. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (2019).

Når det gjelder innenlandsk godstransportarbeid (milliarder tonnkm) så har veier ca 48 %, sjø 47 %, jernbane 5 % (ikke inkl jernmalm Ofotbanen) og fly mindre enn 1 %. Og for ordens skyld så har 43 km Ofotbane ca 30 % av godstransportarbeidet sammenlignet med de øvrige ca 4200 km jernbane i Norge.

Andelen til ny E6/riksveier i Nord-Norge (1400 millioner) utgjør ca 2,8 % av statlige utgifter til samferdsel. Det er en betydelig nedgang i forhold til tidligere år.

De siste årene fram til og med år 2020 har bevilgningen til E6/riksveier i Nord-Norge gjennomsnittlig vært ca 2000 mill kroner til større prosjekter, og ca 2 500 mill totalt inkludert planlegging og mindre tiltak.

Totalt bevilger staten ca 36,3 milliarder til riksveier, hvorav ca 7,5 milliarder går til drift og vedlikehold, og 2,3 milliarder til trafikant og kjøretøytilsyn. Totalt blir det ca 25 milliarder statlige kroner til vei- og gatebygging (inkludert byer). Nord-Norges andel av dette blir 5,6 % (beløp ca 1,4 milliarder).

Til nybygging jernbane bevilger staten ca 17,3 milliarder (og 9,2 milliarder til drift og vedlikehold jernbane). Omtrent ingen penger brukes til nybygging jernbane i Nord-Norge.

Hvis vi ser samlet på nybygging for vei og jernbane, brukes ca 3 % av statlige investering til vei og jernbane i Nord-Norge.

Totalt utgjør folketallet i Nord-Norge ca 9 % av landets befolkning. Men ca 28 % av riksveinettet er i Nord-Norge.

Anslår grovt at riksveier har ca 50 % av det totale persontransportarbeidet (personkilometer). Og anslår grovt ut fra riksveilengder og årsdøgntrafikk/folketall i Nord-Norge, at ca 6-8 % av landets totale persontransportarbeid gjøres på nordnorske riksveier, dvs ca 11-14 % av persontransportarbeid på riksveier. I tillegg har fylkes- og kommunale veier persontransportarbeid.

Når det gjelder sjømat, så utgjør bare fastlandseksporten av sjømat fra Nord-Norge ca 10 % av Norges fastlandseksport i kroneverdi. Og en stor andel av sjømattransporten bruker riksveinettet i Nord-Norge.

For innenlandsk godstransportarbeid på riksveier, vil jeg grovt anslå at ca 15 % av dette utføres på nordnorske riksveier. Betydelig høyere enn befolkningsandelen i landet, på grunn av den store mengden sjømat som transporteres på veiene.

I riksvei-budsjettforslaget for Nord-Norge (år 2021) er det totalt satt av ca 1000 millioner kroner til større veibyggingsprosjekter. Av dette er ca 450 millioner foreslått bevilget til E69 skredsikring Skarvbergtunnelen (til Nordkapp). Øvrige større anleggsarbeider i Nord-Norge er kun E6 Helgeland sør (ca 350 millioner kroner), E6 Ballangen sentrum (ca 50 millioner kroner) og E6 Kvænangsfjellet. For E6 Kvænangsfjellet har samferdselsdepartementet avtalt utbyggingsaktivitet med Nye Veier i 2021, men det gjenstår å se om det blir anleggsstart som planlagt høsten 2021. Øvrig del av foreslått bevilgning til riksveier (400 millioner) brukes til mindre utbedringstiltak, mindre restarbeider på ferdigstilte prosjekter, planlegging og forberedende arbeider for kommende prosjekter.

Med bakgrunn i ovennevnte riksveg-prosjekter, så er forslått veibudsjett for 2021 et av de dårligste for Nord-Norge siden man begynte å legge asfalt på grusvegene for ca 50 år siden. I alle fall hvis man ser bort fra skredsikringsprosjektet E69 Skarvbergtunnelen.

Gode prosjekter på E6 og riksveier står i kø både i Nordland, Troms og Finnmark. Selv om det har vært gjort mye godt veiarbeid de siste årene, så har store deler av veinettet dårlig standard, langt dårligere enn krav i dagens veinormaler.

Og det er vanskelig å forstå at det ikke foreslås bevilget penger for utbedring «vinterveier» med hensyn på vogntog i (bratte) bakker. De siste årene har det vært uverdige forhold på nordnorske vinterveier, både med hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet, på grunn av vogntog. Om man ikke har planer for nybygging E6 og E10 de nærmeste 20-årene, så bør man bygge krabbefelt i Bjerkviklia, Fossbakken, Brandvoll og Bjørnfjell. Dette vil også forbedre forbikjøringsforholdene i sommertrafikken, med en stor andel camping- og bobiler.

Selv dagens norske veinormaler for nye veier er ikke tilpasset trafikkforholdene i Nord-Norge, med stor andel tungtransport om vinteren og stor andel camping- og bobiler om sommeren. I mye større grad burde forbikjøringsforholdene vært forbedret, med bruk av krabbefelt. Det er en liten ekstrakostnad å bygge krabbefelt i noen utvalgte bakker når man først bygger ny vei.

Som avslutning vil jeg si at for Nord-Norge, ut fra kombinasjon befolkningsandel, persontransportarbeid og godstransportarbeid, burde det brukes årlig gjennomsnittlig mellom 3,0-5,5 milliarder til bygging nye riksveier. Ut fra totalsummen som brukes til samferdsel (vei og jernbane) i Norge, så er dette et fornuftig og rettferdig beløp.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken