Gå til sidens hovedinnhold

De unges egne stemmer må bli hørt i arbeidet med rusreformen

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For to uker siden ble regjeringens forslag til ny rusreform lagt frem. Forslaget går i hovedsak ut på å avkriminalisere bruk, kjøp, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika. Straff skal erstattes med obligatorisk oppfølging. Etter at forslaget ble kjent har det vært publisert en rekke innlegg i media der det argumenteres både for og mot reformen.

Ved sosialmedisinsk senter i Tromsø mener ansatte at rusreformen er riktig vei å gå for eldre rusavhengige, men frykter den ikke treffer ungdom og førstegangsbrukere. Frykten begrunnes med erfaringer om at mange unge synes å ha lite kunnskap om rusbruk over tid, og at flere ungdommer man møter på senteret har innhentet informasjon om å legitimere bruk av cannabis. Fra politisk hold i Venstre hevdes på den annen side at forbudet har medført økt tilgjengelighet av farligere stoffer, mer kriminalitet og økte pengestrømmer til kriminelle gjenger.

"BRY DEG"

I Troms politidistrikt har flere representanter fra politiet informert både i aviser og i sosiale media om politiet sitt arbeid relatert til ungdom og rus. I regi av BRY DEG, som er et konsept under Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), løftes det frem at å avkriminalisere narkotika kan oppleves som legalisering for ungdom. Politiet frykter at terskelen for å teste ut rusmidler ved legalisering kan bli lavere. En 18-åring i Tromsø som har kommet seg ut av rus etter å ha blitt tatt av politiet bekrefter i et intervju med Nordlys resonnementet til politiet, og ytrer i dag takknemlighet for samarbeidet med politiet.

Politiinspektør i Troms politidistrikt, Yngve Myrvoll, er tydelig på at rusreformen fremstår som gunstig for tyngre brukere, men uheldig for ungdom. Han påpeker videre at politiets hovedstrategi er forebygging av kriminalitet sammen med samfunnet, herunder kommune, helsevesen, skole og foreldre. Myrvoll løfter i denne sammenheng frem Tromsø kommunes satsing på u16-samarbeidet som et kriminalitets- og rusforebyggende tiltak. Siden u16 ble etablert i Tromsø i 2019 registrerer han allerede positive effekter av samhandling mellom etater med rusforebygging i ungdomsfeltet som mål. Også i Harstad er u16 under etablering, og man observerer allerede nå positive resultater av samordnede tiltak.

Forskning på kriminalitetsforebygging

Ved UiT Norges arktiske universitet og Politihøgskolen i Oslo har forskere gått sammen med Tromsø ungdomsråd, u16 i Tromsø kommune, politidistriktene i Nord-Norge, Kripos, Bodø kommune, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Nord) og Røde Kors om å søke finansiering hos Norges forskningsråd for å forske på kriminalitetsforebygging.

Forskningsprosjektet, «The Coordinated Youth Project (CYPRO). A Study to increase collaboration between public agencies and youth to prevent juvenile crime», har som mål å frembringe ny kunnskap om kriminalitetsforebygging i ungdomsfeltet i Nord-Norge. Forebygging mot rusutvikling er en del av dette bildet. I CYPRO er det et mål at de som berøres av forskning, i dette prosjektet både etater og ungdom, skal inkluderes i en tidlig forskningsfase. De skal være med i utviklingen av forskningsideer, underveis i selve forskningen og når tiltak skal iverksettes. Representanter fra Tromsø ungdomsråd, U16 og politietaten blir derfor være aktive medforskere gjennom hele prosjektet.

Ungdomsmedvirkning

Vi i CYPRO tror også at fritidsarenaen er en viktig arena som lett blir glemt når etater skal samarbeide om unges utfordringer. I CYPRO skal alle arenaer der unge lever løftes frem. Skole, hjem og fritid blir likeverdige forskningsarenaer, men ulike etater vil få særlig medforskeransvar innenfor sine felt. Vi vil derfor inkludere representanter fra skole, helse, foreldre, frivilligheten (Røde Kors) og politi i ulike faser av forskningen. Et viktig premiss er at ungdom inkluderes i alle deler av prosjektet, på likeverdige vilkår som de øvrige aktørene.

CYPRO har blant annet som mål å oppnå en bedre forståelse for hvorfor man så langt ikke har oppnådd ønsket kriminalitetsforebyggende effekter til tross for gode intensjoner og godt utviklet planverk. Vi vil også øke kunnskapen om hvordan arenaer rundt ungdom og ungdommene selv bedre kan samarbeide for å forhindre at unge mennesker havner ut i kriminalitet. I CYPRO har vi fokus på ungdomsmedvirkning fra start til slutt. Forskere, praksisfeltet og ungdom jobber sammen både i utvikling av forskningsspørsmålene og i analysene.

I utviklingen av Rusreformen har medvirkning fra brukerorganisasjoner stått sterkt, men det virker ikke som at de unges stemme er blitt tilstrekkelig hørt. Kan man gjennom å involvere barn og unge i denne reformen, som i aller høyeste grad påvirker dem, sammen finne gode løsninger på hvordan de rusforebyggende aspektene i reformen skal utformes?

Dersom prosjektet får finansiering kan det igangsettes til høsten, og vil bli ledet fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU Nord) ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet.

Kommentarer til denne saken