Den harde insisteringen fra Kjetil Korsnes om at sannheten om begrunnelsen for tvangsevakueringen er å finne i det utvalg av tyske militære dokumenter han har funnet fram, er å tolke seg vekk fra saken. Enkilde granskning snevrer inn synsfeltet med de åpenbare konsekvenser det har for troverdigheten.

I tillegg forundrer jeg meg også over hans manglende perspektiver på egne meninger. Dersom man tar utgangspunkt i hans utsagn om at planleggingen og gjennomføringen av tvangsevakueringen og nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark var et rent militært foretakende og ikke forårsaket av sivile myndigheter, vil det rettferdiggjøre nedbrenningen og tvangsevakueringen? Han reflekterer ikke inn at selv rene militære operasjoner kan bli rammet av krigsforbryterlovene dersom de i unødig grad går utover sivilbefolkningen, slik vi nå får demonstrert i Ukraina.

Stridens kjerne er min konklusjon om at tyskerne ikke hadde noen militær begrunnelse for å brenne Finnmark og Nord-Troms. Det er ikke noe jeg har funnet på selv. Det starter med dokumenterte opplysninger om at de tyske offiserene i Finnmark ikke ønsket å brenne og tvangsevakuere.

En som meg som gransker kilder, går dit kildene peker. I motsetning til Korsnes sitt ensidige og selekterte kildetilfang, oppsøker jeg flere kilder.

Korsnes kaller mine kilder for mytebyggere. Det betyr at han forkaster oppfatningene til de mange finnmarkingene som allerede under tvangsevakueringen noterte i brev og dagbøker at de ikke kunne forstå den militære hensikt med den totale ødeleggelsen av selv små bygdelag med to tre hus innerst i en fjord. Var de mange spørrende finnmarkingene mytebyggere uten kontakt med virkeligheten?

Den første som i et offisielt dokument la fram tesen om at det ikke lå noen militær begrunnelse bak brenningen, var juristen og senere politimester i Finnmark Jakob Bjertnæs. Drev også han mytebygging?

Også daværende oberst Arne D. Dahl, som ledet de norske styrkene til det frigjorte Kirkenes i 1944, uttalte at han ikke kunne se noen militær hensikt med å brenne Finnmark og Nord-Troms. Drev Dahl med mytebygging?

Til slutt landet også regjeringen Gerhardsen, med støtte i Stortinget, på samme konklusjon. Høsten 1946 la de press på amerikanerne ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg for å få øverstkommanderende for de tyske styrkene i nord, generaloberst Lothar Rendulic, tiltalt for krigsforbrytelser i Finnmark og Nord-Troms, for å ha gitt ordren til tvangsevakueringen og nedbrenningen. Ifølge Korsnes må også regjeringen Gerhardsen ha drevet mytebygging?

Man skal lese min bok «Jevnet med jorden» med betydelig grad av uvilje for ikke å ta til seg den overveldende flerkilde-dokumentasjonen jeg legger fram, som viser at tyskerne ikke hadde noen militær begrunnelse for brenningen av Finnmark og Nord-Troms. Jeg har forsøkt å si dette til Korsnes før, men ble da som nå møtt, ikke med argumenter, men med en ikke ubetydelig nedrakking av min person og mitt arbeide. Jeg har tillit til at leserne ser det og forundres over det like mye som jeg gjør.

Dessuten er det lite redelig av Korsnes å argumentere for at det tyske kildematerialet er så entydig som han vil ha det til. I min bok benytter jeg mange militære dokumenter som i klartekst sier at tyskerne visste at russerne ikke ville følge etter. Likevel brente de. Disse kildene overser han.

Ved å holde fast på forklaringen om at tyskerne brente av militære grunner for å hindre russerne i å følge etter så gjør man den kardinalsynd å ukritisk gjenta den tyske propagandaen. Konsekvensen bør man tenke grundig over. Ukritisk gjentakelse av tysk krigspropaganda er i bunn og grunn å gå god for Adolf Hitlers ord. Trist og tragisk.