De siste månedene har det haglet med medieoppslag og debatter om denne skatten, prosessen rundt den og uforutsigbarheten den medfører for en av Norges viktigste næringer.

"De som har den sterkeste ryggen må bære den tyngste sekken", har vi hørt regjeringen si om innføringen av grunnrenteskatt på havbruk. Det er noe vi i norsk næring er enige i. Men blir sekken for tung, risikerer regjeringen å lamme utviklingen av en næring som skal bære velferdssamfunnet inn i fremtiden.

Regjeringens høringsnotat er 43 sider. Noe av det aller viktigste er følgende setninger: "Provenyet fra en grunnrenteskatt på havbruk fra 2023 med den foreslåtte utformingen anslås til 3,65 mrd. kroner påløpt med et bunnfradrag på 5 000 tonn og 3,8 mrd. kroner påløpt med et bunnfradrag på 4 000 tonn." Her forteller regjeringen hvor mye mer de ønsker å hente inn i skattekroner fra havbruket. Dette ser vi i Sjømat Norge konstruktivt på. Vi har evne og vilje til å bidra mer. Næringen er lønnsom og har hatt alle forutsetninger for å være det eksport-lokomotivet trenger for Norge gjennom å produsere mer, bærekraftig mat til en økende verdensbefolkning.

Derfor har vi i møter med Finansminister Vedum og Fiskeri- og havminister Skjæran og i brev til Statsminister Støre foreslått å øke gjeldende særavgifter for å dekke inn pengene til fellesskapet; NOK 3,65 – 3,8 mrd. Det vi er opptatt av, er å finne en skattemodell som ikke svekker konkurransekraften til norsk havbruksnæring som vi har brukt 50 år på å bygge opp. En av verdens mest populære sushibiter, er laks. Dette er en norsk oppfinnelse. Skapt fordi noen våget å satse på å avle opp laks langs norskekysten.

Er modellen så viktig?

Man skulle tro det er pengene fra skatten, og ikke modellen som betyr noe. Da Støre og Vedum presenterte sitt skatteforslag, var det ikke først og fremst en ny skattemodell de var opptatt av. Det var å hente inn penger til fellesskapet i en tid hvor Norge trenger det. Den politiske beslutningen har vi selvsagt respekt for. Provenyet skal næringen bidra med. Men skatten, slik den foreslås av regjeringen vil gi brorparten av norske havbruksselskaper over 80% skattetrykk.

Verden konkurrerer om å produsere laks. Canada er det landet med høyest skattetrykk av våre konkurrentland. Der er skatten 31%. Dersom regjeringen innfører en skattemodell som gir 80% skatt på havbruk, blir det ikke penger nok igjen i bedriftene til å videreutvikle driften i Norge. Det er en skattesekk som blir for tung å bære. Sjømat Norge ber regjeringen ta seg tid til å finne riktig skattemodell for norsk havbruk. En modell vi, og blant annet DNB mener man bør se nærmere på, er den færøyske havbruksskatten.

Vi bør ikke ha det travelt, slik regjeringen synes å ha, når det kommer til fundamentale endringer i rammevilkår for næringsliv eller privatpersoner. Det er derfor vi har gode, norske tradisjoner for innføring av nye skatter. I denne prosessen har regjeringen hoppet bukk over grunnleggende krav til involvering, utredning og forutsigbarhet. Prosessen representerer en utvikling vi ikke kan være kjent med i Norge.

Sjømat Norges høringssvar er i skrivende stund 62 sider. Men det viktigste er følgende: Utred skattleggingen av havbruket. Vi har tid til å finne en skattemodell som sikrer arbeidsplasser og aktivitet i Norge. Vi har ikke råd til å lamme havbruksnæringen.