Siden i fjor har henvendelser fra potensielle fosterhjem gått ned hele 30 prosent. Det opplyser Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i region nord til NRK.

31 barn og unge i Nord-Norge venter ifølge Bufetat på å flytte over i et fosterhjem. De lever i en usikker tilværelse uten stabilitet. Disse barna oppholder seg nå i et beredskapshjem eller i en institusjon.

Det er sårbare barn som kommer fra hjem der barnevernet av ulike årsaker har blitt nødt til å overta omsorgen.

De fleste som tar på seg rollen som fosterforeldre for disse barna, opplever det som givende å tilby omsorg og kjærlighet, men opplever også at det kan være vanskelig. Hyppige samvær med barnets biologiske foreldre kan være noe av det som er mest krevende å håndtere for alle parter.

De biologiske foreldrenes rettigheter er dessuten styrket etter at Norge og norsk barnevern de siste årene har blitt dømt i den internasjonale menneskerettsdomstolen. Som en konsekvens legges det til rette for at flere barn kan tilbakeføres til mor og/eller far.

Mangelen på forutsigbarhet – og de følelsesmessige påkjenningene det fører med seg – er noe potensielle fosterforeldre må ta med som en kalkulert risiko hvis de går inn en prosess for å bli godkjente som fosterhjem.

Generalsekretær, Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening sier til NRK at det er barnets beste som må veie tyngst i beslutninger om samvær. Men hun peker på at barnevern og domstoler i Norge samtidig er bundet til å følge reglene til menneskerettighetskonvensjonene.

På papiret skal både barnets og foreldrenes interesser vurderes og tas hensyn til, men i realiteten kan det oppstå uklare grenser om hva som er barnets beste og hva som er faren for skadelig belastning eller stans i utvikling.

Det som uansett er et faktum, er at mange barn lever i hjem der de lider overlast. Ett av fem barn opplever vold og overgrep hjemme. Altfor mange vokser opp med omsorgssvikt, vold, overgrep og rusmisbruk.

Hvis færre enn før melder interesse for å være fosterforeldre, vil mange barn få vonde livsløp som kunne vært unngått. Det må fagmyndighetene og politikerne gjøre noe med. Det er viktig at de som har plass til en til i familien, og har forutsetninger for å tilby et godt fosterhjem, får gode rammevilkår. Det kan gi mange barn det vernet og tryggheten som alle fortjener.