Gå til sidens hovedinnhold

De glemte pandemikrigerne

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fastlegene er helt essensielle i helsetjenesten vår. De er også essensielle for at vi skal lykkes med å håndtere pandemien. Dessverre har fastlegene store utfordringer med å opprettholde de gode tjenestene for oss. Årsaken er langt på vei at fastlegene over de siste 8 år har fått stor økning i oppgaver uten at rammevilkårene har endret seg i takt med det. Som henholdsvis kommuneoverlege og fastlege i Tromsø kjenner vi godt til hva som er utfordringene når strikken strammes ytterligere til under en pandemi.

Det har vært god mediedekning av pandemien og utfordringene med bekjempelsen av den. Hvorfor synliggjøres ikke fastlegenes rolle mer? Kan det være fordi de tross alt har maktet å løse oppgavene? Tenk deg dersom et legekontor settes ut av spill i 14 dager og kanskje lengre grunnet smittekarantene. Hvem er legen din da hvis du trenger henne? Da må du ty til legevaktslegen. Visste du at det er fastlegene som jobber på legevakten også?

Norge gikk den 12. mars 2020 i lockdown etter eksponentiell innenlands økning av coronavirussmitte. Siden har hele befolkningen blitt kjent med R-tall, isolasjon og karantene. Vi har vært gjennom to smittebølger, og den tredje står for tur.

I en pandemi er det viktig å holde smitten lav slik at færrest mulig av oss blir alvorlig syke, og dernest at press på helsetjenestene blir lavest mulig inntil vi får vaksinert oss og forhåpentligvis flokkimmunitet oppstår. Da ebber pandemien ut, og vi får det sosiale liv tilbake.

Tromsø kommune har derfor etablert god kapasitet for testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK). Kommunen har også håndtert smitteutbrudd på båter og skoler samt vernet de eldste og mest sårbare av oss, blant annet på sykehjem. Kommuneoverlegene anser kommunens befolkning som sin «samfunnsmedisinske pasient».

Vi har i Tromsø 78 fastleger som skal ta vare på deg og tilby deg best mulig nødvendig helsehjelp og allmennlegetjenester når du blir syk. Fastlegene er selve navet i kommunens helsetjenester. Da pandemien inntraff, områdde fastlegene seg umiddelbart. De omstilte en fastlegetjeneste til å kunne fortsette å levere trygge og gode legetjenester for pasientene og samtidig beskytte pasientene og legetjenesten fra smitte. Hvordan kunne de sikre dette under pandemien? De kjøpte inn utstyr for å ha videokonsultasjoner, begynte med konsultasjoner over telefon og video, jobbet for å få på plass ny infrastruktur og smittevernrutiner, informerte kommunen fortløpende om utfordringer de opplevde, og som måtte adresseres for å sikre gode helsetjenester.

Fastlegene har primærkontakt med innbyggerne. De tar pulsen på pandemien ved at de registrerer hva folk henvender seg om og stiller diagnoser, som igjen danner grunnlaget for statistikk og oversikt over sykdomsbildet i befolkningen, og bidrar til at både kommunale og nasjonale myndigheter kan kjenne sin «samfunnsmedisinske pasient» når de vurderer pandemisituasjonen og folkehelsen.

Fastlegene tar også pulsen på befolkningens helse generelt sett, noe som er særlig viktig under pandemien. Dette gjør de ved at de ser tendenser i hva folk henvender seg om eller hvilke henvendelser som uteblir. Kommer de eldre til legekontorene? Oppleves smitteverntiltakene som trygge slik at ikke fastlegene mister denne pasientgruppen av syne? Kommer de unge som sliter med lettere psykiske lidelser slik at de ikke får utvikle seg til dypere mer alvorlige og kroniske tilstander? Når fastlegene frem til de som trenger oppfølging for sine kroniske lidelser? Får folk den oppfølging og forebyggende behandling de trenger slik at ikke tilstandene forverres, og vi risikerer en økning av alvorlige lidelser slik som hjerte/-karlidelser, kreft, diabetes og kols?

Fastlegene informerer kommunen dersom viktige tendenser i hva folk henvender seg om må følges opp med tiltak, og dersom tilbudet til pasientgrupper svekkes. Fastlegene gir informasjon både til kommunene og spesialisthelsetjenesten hvis det er nødvendig. Fastlegene bidrar på mange måter med førstehånds opplysninger om hvordan det står til med folkehelsen.

Fastlegene var tidlig ute med å belyse utfordringen med å gjennomføre pasientkonsultasjoner for luftveissyke under pandemien på en trygg måte. En av fastlegene ble, etter anmodning fra fastlegekorpset, midlertidig ansatt i kommunen inn i pandemiarbeidet. Med denne kompetansen inn, i tillegg til kommunens eget helsepersonell, ble luftveisklinikk raskt etablert, og vi fikk rutiner på plass for kommunalt døgntilbud til luftveissyke. På denne måten sikret man at folk med luftveissymptomer fikk en kvalifisert legetjeneste, og at andre innbyggere fortsatt trygt kunne oppsøke fastlegen sin fysisk og få nødvendige undersøkelser for sine helseplager.

Fastlegene følger også opp de covid-19 syke og undersøker de fysisk ved behov. De er dermed viktige portvakter for spesialisthelsetjenesten, slik at ikke det blir innlagt flere covid-19-syke enn nødvendig på sykehus. Den sterke primærhelsetjenesten med fastlegene er en av de store forskjellene mellom Norge og mange andre europeiske land som mangler slike portvakter, og hvor sykehusene dermed får covid-19 pasienter inn i mye større grad enn i Norge.

Smittevernutstyr til fastlegekontorene har vært svært viktig for å sikre en trygg og stabil fastlegetjenestene under pandemien. Hvis et utbrudd med Sars CoV-2 hadde rammet et fastlegekontor ville helsetilbudet til pasientene knyttet til dette kontoret kunne blitt svært redusert i flere uker fremover. I starten av pandemien var det mangel på smittevernutstyr til bruk på fastlegekontorene, samt i øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste. Fastlegene måtte vente lenge på avklaring om smittevernutstyr skulle leveres og dekkes fra kommunen. Dette burde vært avklart fra starten av fra nasjonalt hold. I stedet kjøpte flere fastleger inn utstyret for egen hånd for å sikre at de fortsatt kunne beskytte både seg selv og pasientene sine.

Fastlegen vår kjenner oss ofte godt, de kjenner forholdene rundt oss som er med på å sette premisser for vår helse. Fastlegene er gjerne de som først fanger opp tilstander som kan utvikle seg til lidelse og sykdom. De jobber med å forebygge, behandle, lindre og trøste. De formidler vårt behov for hjelp fra øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste, og fra spesialisthelsetjenesten. De er navet i vår helsetjeneste.

Under pandemien har flere yrkesgrupper fått et veldig økt arbeidspress. Kan vi forestille oss hvordan det er å ha en arbeidstid tilsvarende 60 timer i uka over flere år? Dette er realiteten for fastlegene som i tillegg jobber legevakt.

Flere og flere oppgaver har blitt overført fra spesialisthelsetjenesten de siste 8 årene. Der kommunen ikke har klart å omstille seg raskt nok til å overta alle disse nye oppgavene, står fastlegene igjen med dem. Arbeidsbelastningen har økt, mange fastleger er slitne, og det er bekymring for om fastlegeordningen bukker under på grunn av for stort arbeidspress over tid, og for at logistikken for vaktturnus på akuttberedskap ved legevakt og luftveisklinikk kan briste.

Men fastlegene, de glemte pandemikrigerne våre, jobber fortsatt på. De omstiller seg og sikrer smittevernet så vi kan ha en trygg fastlegetjeneste, bidrar med informasjon om den samfunnsmedisinske pasient, vokter porten til spesialisthelsetjenesten, og fremmer utfordringene i helsetjenesten til stat, kommune og spesialisthelsetjeneste.

Bekymringen for fastlegeordningen og den akuttmedisinske beredskapen har vart lenge. Vi må agere på denne bekymringen. Samfunnet vårt kan ikke glemme disse viktige pandemikrigerne, og navet i helsetjenesten, og risikere at det ryker. For hvis navet ryker, da ryker hele maskineriet som er avhengig av navet.

Fastlegene og avdeling helse og omsorg i Tromsø kommune jobber nå sammen om en politisk sak som beskriver situasjonen for fastlegene i Tromsø. Det er viktig å belyse de tiltakene som må til for å redde, sikre og styrke navet i helsetjenesten for befolkningen i Tromsø kommune. Vi håper at saken skaper engasjement. Du vil merke det hvis navet er borte for deg eller for dine nærmeste når hjelpen trenges.

Kommentarer til denne saken