Verdens rikeste land har i alle år hatt Europas billigste strøm. Slik er det fortsatt, men likevel er mediene for tida smekkfulle av kriseoppslag om kraftprisene. Studenter fryser på hyblene sine og folk står og gråter på vedutsalg fordi lagrene er tomme. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Knapt noen sløser mer med energi enn nordmenn. Kanskje noen uker eller måneder med kontinentalt prisnivå er hva som skal til for å endre dette for ettertiden.

I gamle dager, da ved ble anskaffet med manuelt og tungt arbeid, var man bevisst på å utnytte den best mulig. Man fyrte ikke for kråkene. I dag er vedsjauing for de fleste begrenset til å lempe noen sekker inn i og ut av bilen, og det er ikke like opplagt at fyring krever planlegging. Men det gjør det. En vedovn har langt mindre mulighet for regulering enn en panelovn, så det er fort at man fyrer for hardt og for lenge. Hvis det er godt og varmt i stua lenge etter at man har lagt seg, gjør man noe feil. Fyring bør egentlig avsluttes noen timer før leggetid, for glør og ettervarme er som regel nok til å holde behagelig temperatur frem til da. I verste fall får man mot slutten kle på seg ullgenser og lester.

I de siste tiårene har såkalte åpne planløsninger vært trendy. I eldre hus som moderniseres fjernes følgelig innerdører og vegger, slik at store arealer med oppholdsrom må varmes opp på én gang. Lite gunstig hvis man på dagtid er på jobb eller skole, og egentlig kun trenger varme på kjøkkenet mens man spiser frokost.

I nye hus er det krav om isolasjon i yttervegger og tak skal ha en viss tykkelse for å begrense varmetap. I eldre hus som ved renovering får skiftet ytterkledning, er det vanlig å lekte ut fem centimeter for å oppnå lufting bak den nye kledningen. Dette på tross av at det som regel med beskjedne tilleggskostnader er mulig å lekte ut 20 cm, og dermed få et tykt og effektivt isolasjonsjikt. At dette ikke gjøres i større grad, vitner om at langsiktige utgifter til oppvarming ikke tillegges særlig vekt av verken håndverkere eller huseiere.

Slik kunne jeg fortsatt
å ramse opp, for her i landet er det å ha et bevisst forhold til sitt eget energiforbruk noe sært og smalt. Nå når det omsider begynner å merkes på kroppen at kraft er et knapphetsgode, slik land uten store vannkraftressurser har kjent i alle år, kommer altså «han stat» og deler ut penger for å hjelpe folk over kneika. La oss håpe at det ikke forpurrer denne vekkeren, som vi har så veldig godt av. En varig løsning er det uansett ikke.

Hvis noen tusenlapper ekstra til strømregninga velter julegavebudsjettet eller gjør at man må ta opp forbrukslån, så bør man revurdere egen privatøkonomi. Kanskje bor man for dyrt eller er for lite flink til å sette av sparepenger. Og er man blant dem som har god råd, kan man likevel bidra litt til redusert prispress i kraftmarkedet ved å pønske ut måter å redusere strømforbruk i heimen. De fleste vil oppdage at de har mye å gå på.