Gå til sidens hovedinnhold

Data- og rompioneren Rolf Skår blir æresdoktor ved UiT

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvem er en av gründerne bak Norges største dataeventyr og samtidig sentral i å utforme Norges deltakelse i romindustrien? Svaret er Rolf Skår. Karmøyværingen var med på å starte Norsk Data i 1967, og han var direktør i Norsk Romsenter fra 1997 til 2006. Dette er noe av bakgrunnen for at styret ved UiT Norges arktiske universitet har besluttet at Rolf Skår skal kreeres til æresdoktor ved UiT. Kreeringen skjer fredag 18. juni 2021.

Rolf Skår var sivilingeniørstudent ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. I 1966 utførte han sin diplomoppgave ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller hvor han fortsatte i en forskerstilling. Der deltok han i arbeidet med å utvikle datamaskinen SAM-2 som var den andre datamaskinen i verden, som tok i bruk integrerte kretser. Den første var for øvrig Apollo Guidance Computer som styrte Apollo-modulene i NASA sitt månelandingsprogram. SAM-2, en banebrytende datamaskin, ble installert ved det nyopprettede Tromsø Telemetristasjon ved Prestvannet i Tromsø i 1967. Dermed ble Tromsø kastet inn i data-alderen tidligere enn resten av Norge. SAM-2 ble brukt til å bearbeide data som ble lastet ned fra satellitter i Tromsø, før resultatene ble solgt til sluttbrukere. Satellittdata har senere blitt en stor eksportnæring med base i Tromsø og et suksessrikt forskningsområde hvor UiT utfører forskning i verdensklasse.

Rolf Skår og de to kollegaene Lars Monrad-Krohn og Per Bjørge tok steget ut fra Forsvarets forskningsinstitutt og grunnla Norsk Data i 1967. De utviklet datamaskinen Nord-1 som i stor grad bygget på SAM-2. Deretter kom det en rekke stadig mer avanserte Nord-maskiner som ble solgt på det internasjonale markedet. Norsk Data konkurrerte med IBM og andre store selskaper, og de vant en rekke store kontrakter. Blant annet valgte man ved partikkelakseleratoren CERN i Sveits maskiner fra Norsk Data til å styre de kompliserte eksperimentene. Dataprogrammet som seinere ble til World Wide Web, ble skrevet av Tim Berners-Lee på en Nord-maskin ved CERN. Flysimulatoren til jagerflyet F-16 ble også styrt av Nord-maskiner, og Meteorologisk institutt beregnet på 1970-tallet sine værmeldinger på maskiner fra Norsk Data. I Nord-Norge ble forskningsradaren EISCAT på Ramfjordmoen utenfor Tromsø styrt av Nord-maskiner og Universitetet i Tromsø benyttet Nord-maskiner til undervisning og forskning.

Norsk Romsenter sin oppgave er å fremme Norges interesser i den europeiske romorganisasjonen ESA. Norge deltar spesielt i aktiviteter knyttet til satellittnavigasjon og jordobservasjon. Rolf Skår var direktør for Norsk Romsenter fra 1997 til 2006. Dette var en periode hvor norsk romindustri vokste enormt. Innflytelsen som Rolf Skår hadde, medførte mye innovasjon, verdiskaping og kunnskapsutvikling i Nord-Norge og på Svalbard.

Resultatet er blitt et stort jordobservasjonsmiljø i Tromsø som omfatter flere kommersielle selskaper (KSAT og Kongsberg Space Ground Systems), betydelig forskningsaktivitet ved UiT og forskningsinstituttet NORCE, og flere tunge sluttbrukere som Norsk polarinstitutt og Meteorologisk institutt. I dag er omtrent 500 personer involvert i denne bransjen i Tromsø, og det omsettes årlig satellittdata og høyteknologi for milliardbeløp.

På Svalbard har KSAT etablert et stort anlegg for nedlasting av satellittdata. Omlag 50 personer jobber med å drifte og vedlikeholde de 100 antennene som er installert på Platåberget rett utenfor Longyearbyen. På Andøya er rundt 100 personer ansatt hos Andøya Space som utfører rakettoppskytinger for forskning og utplassering av satellitter i polar bane.

I tillegg til de kommersielle aktivitetene som er tilknyttet Norsk Romsenter, finnes store forskningsanlegg som benyttes til grunnforskning for å utforske vårt nære verdensrom. På Ramfjordmoen står det forskningsradarer som har vært viktige for internasjonal romforskning i flere tiår. For tiden bygger organisasjonen EISCAT verdens mest avanserte forskningsradar i Skibotndalen. Denne radaren består av 20 000 enkeltantenner som kan styres separat fra en datamaskin. EISCAT har også bygget en permanent forskningsradar på Svalbard som inngår i dette nettverket.

UiT utdanner dyktige kandidater som rekrutteres til alle disse selskapene. Utdanningene i fjernmåling og romfysikk ved UiT i Tromsø, og satellitteknologi ved UiT i Narvik bidrar til å gi næringsliv og forskning god tilgang på dyktige fagfolk.

Det er nylig fremmet et forslag om å opprette et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø. Et slikt senter vil styrke samhandlingen langs aksen Svalbard-Tromsø-Narvik-Andøya, og vil befeste Nord-Norge og Svalbard sin unike posisjon på dette fagfeltet.

I dag tar vi vår digitale hverdag for gitt. Vi har smarttelefon, lesebrett, internett, GPS, digitale kart og sosiale media. Men slik har det ikke alltid vært. Rolf Skår er en av pionerene bak den teknologiske revolusjonen, og han har vært en frontfigur på Norge sin vei til å bli en nasjon med en betydelig romindustri. Nord-Norge spiller en viktig strategisk rolle i dette bildet, og uten dristige industribyggere som Rolf Skår ville vi ikke hatt denne posisjonen. Æresdoktorkreering kan følges digitalt fredag 18. juni fra klokken 11.30 ved å følge denne lenken.

Kommentarer til denne saken