Bomstasjonene settes opp, og bilister må ta sin del av regninga for bypakken allerede i løpet av året. Samtidig er staten langt mer tilbakeholden med sine investeringer i bypakken.

Statens vegvesen har nylig lagt frem sin gjennomføringsplan for prosjekter som skal igangsettes mellom 2022 og 2027. Planen følger opp prioriteringer i Nasjonal transportplan.

I den planen står tunnelen mellom Breivika og Langnes i Tromsø sist i køen. Tunnelen er en sentral del av statens forpliktelser for bypakken i Tromsø, men prioriteres ikke igangsatt før 2027.

– Dette er dårlig nytt for Tromsø, sier Arbeiderparti-politiker Tone Myklevoll til Nordlys.

Hun er leder for kommune- og byutviklingsutvalget i Tromsø kommune og er mildt sagt oppgitt over at denne saken tar så lang tid.

Vi skal helt tilbake til konseptvalgutredninga i 2010 da tunnelplanene mellom Breivika og Langnes ble underlagt samfunsøkonomisk analyse.

12 år senere er prosjektet fortsatt i planleggingsfasen.

Utbyggingsstart er planlagt så tett opp til siste frist for iverksetting av prosjekter i Nasjonal transportplan som mulig. Prosjekter i siste del av Statens Vegvesens planverk er svært utsatt for ytterligere forsinkelser.

Tromsø er i ferd med å levere på sine egne forpliktelser og avtalte planer i bypakken. Bypakkene er et spleiselag mellom stat, lokale myndigheter og bompenger.

Bypakken, som tunnelen altså er en del av, skal legge grunnlaget for byens fremtidige byvekstavtale.

Derfor er det riktig av Tone Myklevoll å reagere på sendrektigheten i prosjektet.

For prioriteringene til Vegvesenet om dette ene prosjektet, sender dårlige signaler om byvekstavtalen for den arktiske hovedstaden.

Samferdselsdepartementet har allerede i juni i fjor gitt Statens vegvesen et oppdrag om å lage et utkast til forhandlingsmandat om en byvekstavtale.

Det utkastet jobbes det fortsatt med, mens et allerede nedsatt forhandlingsutvalg sitter og tvinner tomlene i Tromsø.

Politikere i byen har all grunn til å være på vakt.