I læreboka «Gaia 5, Samfunnsfag for barnetrinnet» kan man lese:

«Vi regner samene som et urfolk. Det betyr at det var de som bosatte seg nord i landet vårt først».

Dette er en utbredt oppfatning både blant aktivister og andre. Norsk bosetning nordpå blir i et slikt perspektiv kolonisering av Sameland – Sápmi. Det fins en rekke eksempler på en slik forståelse av urfolk-begrepet.

Når det presiseres fra annet hold at samene ikke var de første, dukker det så opp to alternative forståelser. Den ene skiller mellom samisk språk – som ikke kom først – og selve befolkningen, som - ad ikke forklarte veier - skal ha overtatt et språk som ble snakket av noen helt andre. Merkverdig nok er dette nå ståstedet til flere som forsker i samisk forhistorie. Det var språket, ikke folket, som vandret fra Sør-Finland og møtte et folk som holdt til på Nordkalotten fra urminnes tider. Det er lite troverdig at et helt språk skal ha beveget seg, uten at menneskene som snakket det fulgte med, spesielt i en skriftløs kultur.

Den tredje posisjonen velger å skille mellom urbefolkning og urfolk, og henviser til ILO-konvensjon 169 for å legitimere sitt standpunkt. SNLs nettsted har fulgt opp dette, og har to forskjellige oppslagsord Først urfolk. I følge SNLs egen tekst er det denne betegnelsen som nå benyttes: «Tidligere konvensjoner benyttet den vagere og mer generelle betegnelsen urbefolkning.»

Dette er kronologisk korrekt, om vi ser på de to ILO-konvensjonene 107 (fra 1957) og 169 (fra 1989). Rett nok er det en endring i teksten, fra ‘populations’ til ‘peoples’ – men den store endringen er et annet sted, i ledd 1b. Der står det:

“…peoples in independent countries who are regarded as indigenous on account of their descent from the populations which inhabited the country… at the time of conquest or colonisation or the establishment of present state boundaries…”

Det er dette siste “... or the establishment of present state boundaries…” som medførte at samene ble et urfolk. Det er også denne definisjonen som benyttes når det iblant hevdes at den norske stat har kolonisert sapmi. Og det henvises uttrykkelig til denne teksten, denne definisjonen av hva et urfolk er. Før jeg går videre, vil jeg sitere den engelske teksten i paragraf 1 i begge konvensjonene, slik at alle selv kan sammenlikne tekstene:

Indigenous and Tribal Populations Convention, 1957 (No. 107)

Article 1:

1. This Convention applies to --

(a) members of tribal or semi-tribal populations in independent countries whose social and economic conditions are at a less advanced stage than the stage reached by the other sections of the national community, and whose status is regulated wholly or partially by their own customs or traditions or by special laws or regulations;

(b) members of tribal or semi-tribal populations in independent countries which are regarded as indigenous on account of their descent from the populations which inhabited the country, or a geographical region to which the country belongs, at the time of conquest or colonisation and which, irrespective of their legal status, live more in conformity with the social, economic and cultural institutions of that time than with the institutions of the nation to which they belong.

2. For the purposes of this Convention, the term semi-tribal includes groups and persons who, although they are in the process of losing their tribal characteristics, are not yet integrated into the national community.

Indigenous and Tribal Peoples Convention, 1989 (No. 169)

1. This Convention applies to:

(a) tribal peoples in independent countries whose social, cultural and economic conditions distinguish them from other sections of the national community, and whose status is regulated wholly or partially by their own customs or traditions or by special laws or regulations;

(b) peoples in independent countries who are regarded as indigenous on account of their descent from the populations which inhabited the country, or a geographical region to which the country belongs, at the time of conquest or colonisation or the establishment of present state boundaries and who, irrespective of their legal status, retain some or all of their own social, economic, cultural and political institutions.

2. Self-identification as indigenous or tribal shall be regarded as a fundamental criterion for determining the groups to which the provisions of this Convention apply.

Vi ser også at det skjer en større endring i ledd 2, men det skal ikke kommenteres her. Den for norske forhold fundamentale endringa skjer i ledd 1b. Hva skjedde på konferansen i 1989 – hvem gikk inn for denne endringa, og hva var begrunnelsen? For å få et svar ble stortingsproposisjon 102 fra Kommunaldepartementet (1989-90) om Den 76. Internasjonale Arbeidskonferanse I Genève 1989 konsultert. Den kan fortelle at:

«Etter at spørsmålet om bruk av betegnelsen «peoples» ble avklart, ble konvensjonsutkastets del I vedtatt med bare enkelte mindre endringer i forhold til sekretariatets siste utkast. Her hadde man forøvrig tatt med Norges forslag om å legge til «or establishment of state bounderies» i art. lb, om hvilke grupper som skal omfattes av konvensjonen. Dette ble gjort fordi teksten tidligere bare viste til folk/befolkninger i uavhengige land som bodde der på den tid de ble gjenstand for «endring eller kolonialisering» (min uth.).

Dette siste er for øvrig ikke korrekt: Som dere kan se av originalteksten står det ikke ‘endring’ det står ‘erobring – conquest’. Hvorvidt dette var dårlig oversettelse eller et forsøk på å tildekke at det norske endringsforslaget var en større realitetsendring - som jo medførte at vi fikk et ‘urfolk’ innafor landets grenser - skal være usagt.

Det fins også en annen kilde som bekrefter denne saksgangen:

Det er rapport IV (2 A): Partial revision of the Indigenous and Tribal Populations Convention, 1957 (No. 107). På side 13 står det under ‘Observations on other aspects of Article 1’:

Norway. In paragraph 1 (b), after "colonisation", add "or establishment of state boundaries".

Sekretariatet bemerket: ‘The proposal made by the Government of Norway concerning paragraph 1 (b) has been retained;’ s.st.

Det er altså hevet over enhver tvil: Denne definisjonen av ‘urfolk’ er av norsk opprinnelse. Det kunne være av interesse å få vite hvem som sto bak hva i denne sammenheng. Her er det åpenbart at noen må ha snakket sammen.

Norske regjeringsrepresentanter i komiteen var:

  • Underdirektør Arne G. Arnesen, Landbruksdepartementet
  • Byråsjef Petter F. Wille, Utenriksdepartementet
  • Direktør Aslak Nils Sara, leder for Norsk Sameråd.

Fra arbeidstakernes side deltok jordbrukssjef i Kautokeino Leif Halonen (NTL). I tillegg møtte advokat Leif Dunfjeld og kontor sjef Marit Myrvoll som observatører fra Nordisk Sameråd.

Det burde være av nasjonal interesse å klarlegge hva som skjedde underveis i denne prosessen, gitt at Norge fikk et urfolk sommeren 1989.

Et eksempel som viser behovet for en slik avklaring er at Peter Wille så seint som i 2017 bruker nettopp det autoritative i denne konvensjonens tekst som en del av sin egen begrunnelse for at «Samene er urfolk». Det er altså samme mann som i sin tid var med på å fremme tilleggsteksten. Sirkelen er sluttet.

Sett med historiske øyneer denne tilleggsteksten en form for definisjonsmessig bondefangeri:

Det europeiske statssystemet med territorialstater, først som enevelder og deretter som nasjonalstater, er et historisk seint fenomen. Det var først da det viste seg umulig å danne et fellesskap basert på kristendommen at andre former for større fellesskap (enn slekter/dynastier) ble aktualisert. Det store, endelige sammenbruddet for kristendommen som samlende prosjekt kom med tredveårskrigen (1618 - 1648). Først etter det ble det klart for alle at felleskapene måtte bygge på territorialstater og være av noe mindre omfang.

Dermed er det først da vi får noenlunde samkjørte europeiske framstøt for å trekke opp territorielle statsgrenser. Med et slikt utgangspunkt kom også samene, som innvandret til fennoskandinavia på et mye seinere tidspunkt enn en rekke andre folkegrupper, også innafor urfolk-grensa.

To ting bør finne sted:

1: Det bør foretas en undersøkelse som klarlegger hva som foregikk på ILO-konferansen i 1989, som ledet fram til det norske tilleggsforslaget: "or establishment of state boundaries" i paragraf 1b.

2: Norge bør trekke seg fra denne konvensjonen, da denne teksten innebærer en historisk urimelig forutsetning - at selve etableringa av territorialstaten Norge kan sidestilles med kolonisering.

Dette er et lærestykke for oss alle: Det kan ikke ene og alene være aktivister som setter dagsorden i omstridte spørsmål. De er kunnskapsrike, men har også en særegen agenda. Dette er et eksempel på hvor galt dette kan gå.