Den 27. november har Rødts Jens Ingvald Olsen et innlegg i Nordnorsk debatt der fylkesrådet i Troms og Finnmark anklages for å gå laksenæringa sitt ærend. Samtidig uttrykker Rødt-politikeren sin bekymring for situasjonen Arbeiderpartiet vil måtte stå i når høring om grunnrentebeskatning skal opp til behandling i fylkestinget i desember. Denne bekymringen er selvfølgelig helt ugrunnet men i kjent stil, fra den kanten.

Les også

Fylkesrådet i spann med laksekapitalen

I Olsens fremstilling av saken er det bevisst utelatt flere sentrale poeng ved premissene for fylkesrådets behandling av høring om grunnrenteskatt. Premisser som fylkestinget allerede har lagt. Jeg skal bidra til å både belyse prosess og tette informasjonshullene i saken.

Fylkesting i Vadsø oktober 2022: Et flertall i fylkestinget bestående av Sp, Frp, H, Krf, NKF instruerte gjennom en flertallsuttalelse fylkesrådets arbeid med høringen om grunnrentebeskatning. De nevnte partiene satte derav rammene for hva fylkesrådet kan mene om saken allerede før saken hadde vært faglig vurdert eller utredet i fylkeskommunen. Dette vet rødt-representant Olsen, da han var tilstede i møtet. Dette står for øvrig fylkestinget fritt til å gjøre. To av posisjonspartiene, Ap og SV, fremmet derimot hver sin alternative uttalelse i saken og stemte for disse. Det var det ingen dramatikk omkring.

Høringsinnspillet som fylkesrådet nå innstiller til fylkestinget er helt i tråd med de bestillinger som flertallet i fylkestinget har bedt om, og alt tilsier at fylkesrådet har fulgt opp sitt oppdrag på en svært god måte. Man kan spørre rødt-representant Olsen om han mener at fylkesrådet ikke skulle levert på fylkestingets bestilling? Det er i så fall en interessant tilnærming fra opposisjonspartiet Rødt.

Arbeiderpartiet ga en stemmeforklaring i saken fordi vi i likhet med flere andre partier, deriblant Rødt, hadde en annen inngang og holdning til prinsippet om grunnrentebeskatning, enn flertallet i fylkestinget denne dagen. I motsetning til Rødt har Arbeiderpartiet holdningen at, selv om man ser med positivitet på innføring av en grunnrentebeskatning, så er det forhold ved innretningen regjeringen bør se nærmere på. Arbeiderpartiet mener at når man alt er inne i en høringsprosess, så skulle det bare mangle at Troms og Finnmark fylkeskommune benytter anledningen til å gi innspill.

Videre mener vi at fylkesrådet har fulgt opp fylkestingets bestilling i saken på en god måte og er helt åpen på at det var en annen uttalelse enn vår egen som har lagt premissene for fylkesrådets arbeid.

Arbeiderpartiet fremmet for øvrig følgende forslag til uttalelse i fylkestinget, som ikke fikk flertall:

Fylkestinget i Troms og Finnmark er opptatt av å sikre bærekraftige samfunn langs kysten, og er opptatt av den reelle virkningen forslaget om innføring av grunnrentebeskatning har for havbruksnæringen og innrettingen av skattesystemet som følge av forslaget.

Havbruksnæringen er en sammensatt næring, med noen svært store selskap, og mange små familieeide bedrifter med lokal forankring. Det er viktig med fortsatt mangfold i næringen, og fylkestinget opplever det derfor som viktig å skjerme de små aktørene.

Fylkestinget i Troms og Finnmark er opptatt av at skattesystemet også skal ivareta mangfold i form av privat lokalt eierskap gjennom langsiktige og forutsigbare rammevilkår, som bidrar til økte investeringer og verdiskaping både på land og i sjø.

Fylkestinget viser derfor til at fylkesrådet vil legge fram en egen sak i desember som høring på selve forslaget. Fylkestinget har registrert at forslaget har ført til bekymringer i flere kystkommuner og i næringen. Fylkestinget tar denne bekymringen på alvor.

Når fellesskapets ressurser utnyttes skal det likevel komme fellesskapet til gode, men beskatningen av havbruksnæringen bør gjenspeile at det både er behov for mangfold og privat lokalt eierskap i havbruksnæringen. Prinsippet om at fellesskapet skal ha en andel av avkastningen ved utnyttelsen av fellesskapets naturressurser har tjent Norge godt på flere andre områder. Kraftverksbeskatningen har, ikke minst den siste tiden, bidratt til betydelige skatteinntekter.

Fylkestinget i Troms og Finnmark mener følgende må vurderes fram mot fylkestingets behandling høringen i desember, og på hvilken måte dette i større grad ivaretar målet om å skjerme små aktører:

  • Fradrag for investeringer for havbruksnæringen også på land.
  • Bunnfradrag på 6000 MTB.
  • En større omfordeling overskudd til kommunene