Lite visste jeg, da jeg våknet den 21 desember, at dagen skulle bli en dag for historiebøkene. Denne dagen utspilte det seg nemlig et menneskelig og samfunnsmessig drama i det norske rettsvesenet, som vi sannsynligvis aldri har sett maken til, og som det kommer til å gå år og dag før vi får oppleve igjen. Det skulle nemlig vise seg at i løpet av en times tid denne dagen, ble en norsk skiløper dømt til 7 måneders fengsel, for råkjøring i 80-sonen, samt for oppbevaring av 6 gram narkotika i sitt hjem.

Journaliser og eksperter av ulikt slag, stod nærmest i kø for å få lov til å kommentere denne spektakulære rettsaken. Endelig fikk norske medier en gyllen anledning til å skrive om noe annet enn den nitriste pandemien som hjemsøkte vårt land. Heller ingen annen nyhet fra den store verden kunne denne dagen konkurrere som topp-oppslag.

Til og med det ellers så seriøse Dagsnytt 18-studioet, hadde trommet sammen hele fire alvorlige menn, parat til å belyse denne helt spesielle saka, fra alle tenkelige og utenkelige synsvinkler. Her var det stoff til en hel times sending, særlig med tanke på at den tiltaltes nylig utgitte julesang bare fikk en kort, og noe spydig kommentar helt på slutten av det kvarters lange innslaget.

I en av NRK sine radiokanaler klarte man det kunst-stykket å følge saka nærmest fra minutt til minutt.

Det var som man merket at en hel nasjon nærmest sto stille, ja, holdt pusten, i denne skjebnesvangre timen av landets historie.

I samtlige av landets radio og tv-kanaler, nettaviser og gudene vet hva, ble saka gjenstand for gjentatte hovedoppslag, samt timevis med analyse, spekulasjoner, teorier og mer eller mindre kvalifiserte gjetninger.

Da spenninga omsider ble utløst, viste det seg at den avdanka skiløperen ble dømt til 7 måneders fengsel, ubetinget må vite, og så kunne den hellige norske journalist-stand starte spekulasjonene om stakkarens soningsforhold. Og til deg som synes saka ble litt for raskt glemt: Fortvil ikke!

Snart kommer spillefilmen, bøkene, teaterstykkene og Netflix-serien om dette uvirkelige, men akk så sanne drama.

Gråt mitt hjerte, men brist ikke.