Så har tegnene begynt å nå oss. De fra framtida. De vises først i naturen, ved temperaturøkning, og kan ramme oss tungt når natur-ressurser begynner å visne og vakle. Som denne torske-ressursen vi i tusen år har bygd bosetting og samfunn på langs kysten. Farvel Lofotfisket er alt et faktum. Det som samla opptil tredve tusen mann i sesongen, på vei langs leia, innlosjert under endevendte nordlandsbåter. Og i rorbuer, til nattely for Lofotens legendariske folkestimling under skreisesongen der.

Nå runder vi snart mars uten tegn til at ferdafisken skrei skal komme, Lofotfiskets grunnressurs. Et fåtall optimister håper ennå på et oppsving i april. Også utenfor Troms er det smalhals. Daglig leder Bengt Pettersen på fiskebruket i Kvaløyvågen har aldri opplevd en marsmåned med så lite torsk i sjøen. – Det er det rareste året jeg har vært med på, sier han til Nordlys.

Men det har vært varsla, som en følge av klimakrisen. For når temperaturen stiger, også i havet, vil vår kjøligkjære torsk vende fortere tilbake mot kaldere Barentshavet. Men nokså fånyttes, for den varsla klimakrisa vil merkes først og sterkest nettopp i høye Arktis. I Lofoten vil dette skape dobbel torsketørke, lite å tørke på og for varmt til å henges på hjell. Og da er den tusenårige reia av brunbarka seil langs leia, uten ørens lyd av Sabb og Bolinder, blitt en saga blott. Så, hva nå? Avbøtende tiltak, eller?

Kanskje kan skreien flytte sitt gyteri til Breivikfjorden, ofte kalt «Lille Lofoten», rett nord av Lopphavet, hvor den alltid har blitt fiska litt på under sin skridende retur mot nord.

Men det varmere Lofothav vil også flytte seg nordover, og kan like gjerne ende over russegrensa. Beholder vi da vår VSK – vår Vennlige Store Kjempenabo, som til nå har hatt nytt godt av fiskeforliket med oss.

Ikke har vi «avbøtende tiltak» heller, for å beholde torsken hos oss. Som å gjøre den til husdyr med mange nuller langs viker og sund – runde torskemærer på rekke og rad. Med tilhørende blokkfrys-anlegg for å kjøle mærevannet ned? Eller avlstiltak, som å genmanipulere fram en omprogrammert art, fra kjølig kjæreste til en varmesøkende ditto? En sørlig-programmert makrell-torsk-bestand?

Bedre da å innfinne seg med ny virkelighet, uten spord av torsken Skrei. Heller ta seg en tur til et sommerlig Svalbard. Og eventuelt, bare bli der !

«Skuld Torsken os feyle …»