Påskeevangeliet er uten tvil brutalt, og måten Nordlys kommentator Maja Sojtaric beskriver det på, ville skremt vannet av både voksne og barnehagebarna:

«Jesus blir forrådt av en av sine nærmeste venner, arrestert av en okkupasjonsmakt, hånet, latterliggjort og spyttet på, pisket så blodet spruter, offentlig ydmyket og hengt på et kors. Der hang han i unevnelig smerter til hans kropp ikke klarte flere påkjenninger av denne torturen.» (Nordnorsk debatt 12.04-22).

Artikkelen forteller videre om en undersøkelse gjort av Vårt Land, der det kommer fram at flere barnehager utelater Jesus når de markerer påske. Noen steder er den kristne fortellingen helt borte til fordel for fargefeiring, karseplanting og påskeharesang, melder avisa. I følge Sojtaric er dette helt forståelig, da påskeevangeliet bare handler om «tortur, forfølgelse og ubegripelig brutalitet.» Sojtaric mener at påsken skal være mest «kos» i barnehagen.

Jeg liker også kos. Jeg koser meg ofte med gode filmer og selskap i hyggelige lag. Jeg elsker også en fengende bok. Jeg vet at ord har makt, og er historien god, så kan man også lære noe fra den. Å lese litteratur er en del av dannelsesreisen. Bibelen er en av mange slike bøker. Personlig tillegger jeg mere tro til at mennesker velger å gjøre det rette, uavhengig av en religiøs bok. Jeg blir åpenbart ofte skuffet.

Påskeevangeliet, fortalt slik Sojtaric beskriver det, har ingen nytte. Det er ingen underliggende budskap eller moralsk lærdom å hente. Det er kun skrekk og gru, på lik linje med krigen i Ukraina. Likevel mener jeg at det er viktig at barna, og spesielt oss voksne, faktisk vet hva vår kristne kulturarv er tuftet på og hvordan den har påvirket og formet vårt verdigrunnlag og moderne samfunn. Vi må bare fortelle historiene bedre.

Gammel kunnskap avler ny og bedre kunnskap. En kansellering av vår kristne kulturarv tror jeg ingen er tjent med, akkurat som vi ikke er tjent med å glemme historien om krigen. Vi brenner heller ikke kirker, selv om vi ikke tror på Gud. De er en viktig del av vår kulturarv. Jeg opplever ofte at jevngamle mennesker rett og slett ikke har peiling på hva påskeevangeliet er, og ikke minst, hvilket budskap det søker å fremme – selvoppofrelse, tilgivelse og oppstandelsen. Det er dette som er essensen i historien, ikke naglene på korset og piskingen. Så kan man selvfølgelig, som meg, velge å ta Bibelen for det den er – fantasifulle, og til tider brutale historier samlet i en meget gammel bok. Moralen i historien er uansett den samme, sann eller ikke.

Rammeplanen for opplæring i barnehagen sier at «Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen.» Denne rammeplanen inkluderer dermed alle religioner som er representert i Norge. I en tid der mange nordmenn snur seg vekk fra kristendommen, er det samtidig en oppblomstring av religiøse dogmer fra andre, mindre tilgivende religioner. Religioner som ikke har blitt reformert, der noen velger å tolke arkaiske skrifter bokstavelig. Individet blir ofte underordnet religionen, noe som er en uønsket utvikling og truer demokratiet og ytringsfriheten.

I kontrast er den moderne og mer progressive tolkningen av kristendommen basert på individet og på tilgivelse – å snu det andre kinnet til - noe jeg inderlig skulle ønske mange flere evnet å gjøre i disse dager. Det er mange ting ved kristendommen jeg ikke liker, deriblant kirkens syn på homofili, og sektlignende avarter som springer ut fra kristendommen. Jeg tar derfor med meg de elementene jeg lærte fra barnsben av og som har en normativ kvalitet. Jeg videreformidlet dem også til min sønn da han var barn. Disse verdiene er en del av min kulturelle arv og har formet meg til det mennesket jeg er i dag.

Påskeevangeliet trenger ikke, og burde ikke, være en grotesk skildring av drap og tortur. Det er heller ikke budskapet historien søker å belyse. Hvis man sliter med å fortelle den til barna, så kan man kanskje bruke min versjon som jeg fortalte til min sønn da han var fem år. Han ble ikke mentalt traumatisert av min skildring. Han har senere, som meg, innsett at Bibelens historier kan være voldsomme, men at deler av dem har verdifulle framstillinger av tilgivelse, kjærlighet og menneskeverd. Alt det andre, det tar jeg for det det er – historier.

Da Jesus dro

Jeg er på badet og tømmer tørketrommelen. David (5) sitter på gulvet og hjelper meg å brette klær. Når jeg har tømt den ferdig, slamrer jeg lokket til tørketrommelen igjen - over fingrene mine! Jeg ramler ned i knestående og lirer av meg et par saftige gloser.

David stopper å brette klær og ser lenge på meg, så sier han:

”Mamma, du vet at Gud hører alt du sier?”

Jeg tørker svetten av pannen og trekker pusten dypt.

Meg: ”Ja, David, det vet jeg, men det var ikke Gud jeg pratet til nå.”

David: ”Men, Gud hører jo alt, så da hørte han sikkert dette også?”

”Ja", sier jeg, "det gjorde han nok. Men det blir litt som når mamma og pappa skal prate om voksenting. Dette var en privat samtale, jeg bare glemte å be deg og Gud å lukke ørene. Det som er viktig er å kunne si unnskyld til Gud for at man sa noe stygt."

David: ”Så, skal du si det, Gud venter mamma!”

Meg: ”Ehh..unnskyld, Gud!”

Da vi legger oss senere på kvelden spør David meg om hvorfor Jesus måtte henge på korset, og så dra til himmelen. Jeg tenker meg om en stund og bestemmer meg for å fortelle en forenklet utgave av påskeevangeliet:

- Jesus var en veldig populær fyr, og Jødene - de med små, svarte hatter på hodet og skjegg, mente han burde bli deres nye Messias - som en sjef nesten. Han skulle redde Jødene fra de slemme Romerne - de med hvite skjørt og drueklaser i hendene. Romerne var mest opptatt av å slåss og stjele land fra Jødene - og spise druer. Det likte ikke Jesus.

David: ”Hadde de druer da også?”

Meg: ”Ja, og de druene var mye bedre enn de vi har i dag. De hadde ikke sprøytemidler på den tiden nemlig.”

- En søndag bestemte jødene seg for å arrangere en stor fest for Jesus. De skulle feire at han var deres nye Messias. De tok palmeblad og lagde en flott, myk vei som Jesus kunne ri eselet sitt på. De hadde ikke konfetti og ballonger da. Det var en hvit eselfole - altså et jente-esel. Da Jesus kom ridende på eselet sitt, klappet og jublet alle menneskene.

Denne dagen kaller vi Palmesøndag.

David: ”Hahaha! Et jente-esel?”

Meg: ”Ja, alle dyr kommer i begge kjønn – akkurat som oss mennesker.”

- Helt fra søndag til torsdag feiret de Jesus. Det var en skikkelig stor fest. Jesus og de 12 kompisene hans satt på restaurant sammen og koset seg. Det finnes noen flotte bilder fra den dagen og restauranten de satt på. De drakk rødvin fra krukker og spiste bittesmå, hvite brød som symboliserte Jesus legeme. Legeme betyr kropp, men de spiste ikke kropp på ordentlig, da det ikke var lov. Vi kaller dette Nattverden.

David: ”Var det sånn glutenfritt brød?”

Meg: ”Nei, det fantes ikke gluten allergi på den tiden.”

- På torsdagen kom Romerne og satt Jesus i fengsel. De likte ikke at Jesus var så populær og at Gud var hans pappa. Det skulle vise seg at en av Jesus sine kompiser, Judas, hadde sladret til Romerne om hvor de kunne finne Jesus - og det var derfor Jesus ble fengslet. Jesus ble veldig lei seg fordi Judas hadde sladret på han, men siden Jesus var Jahves (Guds) sønn, og allmektig, skjønte han at Judas egentlig ikke var slem - han trengte bare oppmerksomhet. Jesus ble veldig redd og bekymret da dette skjedde. Pappaen hans, Jahve, hadde nemlig fortalt han hva som skulle skje. Jahve fortalte at alle mennesker som trudde på Jesus, hans sønn, skulle få evig frelse. Dette kunne bare skje hvis Jesus tok på seg alle mennesker sine synder, altså alt det dumme de hadde gjort. Det var mange mennesker, med mange synder, og byrden Jesus måtte bære ble veldig tung. All denne byrden pakket de inn i et stort trekors som Jesus måtte bære på ryggen - helt opp til toppen av fjellet. Så hang de han opp på korset. Dette skjedde på en fredag. Vi kaller denne dagen Langfredag, fordi Jesus hang på korset skikkelig lenge.

David: ”Ble Judas mobbet kanskje?”

Meg: ”Ja, kanskje de andre ikke ville leke med han eller noe?”

- På denne fredagen døde Jesus. Men han kunne ikke dra til pappaen sin i himmelen enda. Han hadde ikke vasket seg eller noe etter han hadde hengt på korset. Du må være helt ren for å kunne entre i Guds rike. Han måtte vente helt til søndagen da Maria Magdalena, en gammel venninne av Jesus, kom og vasket bena hans før han kunne dra hjem. Litt som når vi må ta av oss ytterskoene før vi går inn i huset til folk.

David: ”Måtte han ikke vaske hendene også?”

Meg: ”Jo, det gjorde han sikkert – både på over og undersiden!”

- Når han kom hjem til pappaen sin i himmelen pratet de i lag og bestemte seg for at han skulle dra tilbake til vennene sine og forkynne - altså fortelle til hele verden hvor snill han hadde vært med å ta på seg alle synder til alle mennesker i hele verden. På grunn av det Jesus gjorde, har jeg og deg fått evig frelse.

David: ”Fikk ikke alle evig frelse?”

Meg: ”Ja, det håper jeg.”

- Og siden Jesus ble så populær, bestemte de seg for å skrive en bok om alt det bra Jesus gjorde for oss, nesten som en blogg, bare uten bilder. Denne boken kaller vi Bibelen.

David: ”Det høres ut som en bra bok.”

Meg: ”Ja, det er den mest leste boken i verden.”