Nordlys-leserne har sikkert fått med seg at fiskeri og havbruk er en vekstnæring som bringer inn store verdier til landet. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. For noen tiår siden var fiskeriene sterkt subsidiert og oppdrett var i startfasen.

I 1980 utgjorde de samlede statlige subsidier til fiskerinæringen hele 40 prosent i forhold til bruttoverdien av all fisk, som vist i figuren. Støtten økte år for år, mens målet for myndighetene var at denne skulle være midlertidig og næringen skulle stå på egne ben i balanse med ressursene i havet.

Støtten omfattet tilskudd både for å øke inntektene og til å redusere kostnadene i verdikjeden fra hav til marked. Årlig var det forhandlinger mellom næringen, representert ved Norges fiskarlag, og staten, basert på Hovedavtalen fra 1964. Den sa at fiskerne kunne be om forhandlinger hvis lønnsomheten var forventet dårlig. I praksis ble det årlige forhandlinger.

Slik støtten var utformet bidro den til større kapasitet enn det som var nødvendig i forhold til ressursgrunnlaget, som ble ytterligere forverret av mer effektive fiskefartøy.

Cand. oecon. Bjørn S. Brochmann (f. 1947 i Havøysund, Finnmark) hadde ulike stillinger i Fiskeridepartementet fra 1974 til 1986, da han gikk over til oljenæringen.

I studieåret 1979/80 hadde han permisjon og studerte og forsket ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Han analyserte de langsiktige virkningene av statsstøtte og publiserte en vitenskapelig rapport om dette i instituttets egen serie. Året etter, i 1981, publiserte han artikkelen «Virkninger på lang sikt av statsstøtte til fiskeriene» i det ledende norske økonomitidsskriftet Sosialøkonomen. Spørsmålet hans var: Hvorfor øker de samlede kostnader og hvorfor svikter ressursene? Og svaret etter analysene: Nettopp på grunn av statsstøtten. Subsidiene utmåles slik at de bidrar til et voksende forbruk av kapital, redskap, drivstoff og arbeidskraft i næringen,

«…noe som gir svekka lønnsomhet fordi oppfiska kvantum på lang sikt ikke kan øke i takt med økinga i faktorbruken. Tvert imot: over en årrekke vil økende faktorbruk, særlig i kombinasjon med teknisk framgang, medføre en biologisk overfisking av bestandene. Resultatet blir mindre fisk i havet, lavere fangster og ytterligere svekket reell lønnsomhet. Statsstøtten bidrar til at vi får ei voksende næring som fisker på et synkende bestandsgrunnlag».

Husk at dette var før fiskekvoter som begrenser ressursuttaket ble vanlig i fiskerinæringen, både i Norge og i andre fiskerinasjoner.

Brochmann ledet arbeidet med departementets nye Stortingsmelding om fiskeripolitikken, planlagt for 1981. I desember 1980 holdt han et foredrag på en intern konferanse for regionale fiskerisjefer og -administratorer og presenterte sin vitenskapelige analyse samt foreløpige analyser fra den kommende Stortingsmeldingen. Han kom også med spissformuleringer som: «Det er bedre å la folk sitte og sole seg på trappa i Havøysund enn å være sysselsatt i en næring med altfor stor overkapasitet».

I utgangspunktet skulle ikke media være tilstede. Men fiskerimagasinet Fiskets Gang og flere av kystens aviser publiserte fra foredraget og spissformuleringene. Ledende personer i fiskerinæringen og -organisasjoner reagerte svært, og noen krevde at fiskeriministeren måtte si opp Brochmann. Kravet ble også reist i Stortinget tidlig på våren 1981. Ministeren, Eivind Bolle (Ap), nektet imidlertid å gjøre det, men måtte ta avstand fra noen av Brochmanns ideer. Arbeidet med Stortingsmeldingen om fiskeripolitikken la han i realiteten til side. Før foredraget hadde imidlertid Brochmann sirkulert manuskriptet sitt internt for noen nøkkelpersoner i departementet, og til og med sikret ministerens signatur.

Det var ikke før regjeringsskiftet i september 1981, med ny fiskeriminister, Tor Listau (H), at prosessen med Stortingsmeldingen igjen fortsatte. Den nye statsråden uttrykte at Brochmann fremdeles skulle lede arbeidet, og også ta med noen av hans analyser i den kommende Stortingsmeldingen. Dette ble presentert i St.meld. nr. 93 (1982–83) “Om retningslinjer for fiskeripolitikken”.

I flere tiår har internasjonale organisasjoner som WTO, FAO og OECD diskutert subsidiespørsmål innen fiskeriene. Som leder av OECDs fiskeriavdeling 1998-2001 deltok jeg i slike diskusjoner og kan bekrefte problemene med å oppnå enighet i retning av den norske politikken på 1980 og 90 tallet. OECD har for øvrig en utmerket søkbar database for fiskeristøtte. Fortsatt brukes det mye offentlige midler rundt om i verden for å opprettholde større fiskeflåter enn ressursene tåler. I de internasjonale organisasjonene har det vært gjort og gjøres forsøk på å få til avtaler som skal hindre ressursødende subsidier.

I en nylig publisert artikkel i det internasjonale tidsskriftet Marine Policy diskuterer jeg slike spørsmål, og presenterer en engelsk-språklig versjon av Brochmanns artikkel (1981). Dette som en nyttig referanse for subsidieorienterte land og som en anerkjennelse til historien om fiskerienes politiske økonomi. Jeg plasserer Brochmanns arbeid i en nasjonal og internasjonal sammenheng og diskuterer dens innflytelse på norsk fiskeripolitikk. Han nøyde seg ikke med de vitenskapelige arbeidene, og særlig hans foredrag og intervjuer skapte stor oppstandelse i kystmedia, fiskerisamfunn og organisasjoner.

I min artikkel viser jeg at realverdien av fiskeristøtten sank hele 84 prosent fra 1980 til 1988. Norge hadde da frihet til å utforme fiskeripolitikken etter nasjonale krav. Nedgangen fortsatte utover 1990 tallet, dog etter en ekstraordinær oppgang 1989-1991 som skyldtes stor svikt i torskefiskeriene i Barentshavet. Omkring 1990 fikk vi internasjonale avtaler som påla oss å avslutte mye av subsidieringen. Enkelte historikere har gitt slike avtaler mesteparten av æren for at norske fiskerier ble kvitt subsidiene (Norges Fiskeri og Kysthistorie, Fagbokforlaget). Den store nedgangen i subsidier på 1980 tallet hadde imidlertid nasjonale årsaker. Innsatsen til den uredde embetsmann og forsker Bjørn Brochmann og fiskeriminister Tor Listau var med å bidra til dette.

Referanse:
Flaaten, Ola (2021). The Rise and Decline of Fishing Industry Support -- with a Translation from Norwegian of Bjørn S. Brochmann’s 1981 Article ‘Long-Term Effects of Government Support to the Fisheries’. Marine Policy 126 (2021) 104112