Gå til sidens hovedinnhold

Corona-tiltakene skaper helseskader

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Professor Stig Solheim ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø kommenterer mitt innlegg i Nordnorsk debatt om corona-tiltakene og forholdet til rettsstaten. Han går bl.a. inn på tre konkrete punkter, og uttaler:

«For det første overser advokat Østgård at også vern av liv og helse er en menneskerettighet som er beskyttet i norsk rett.»

Jeg vil si: Stikkordet er proporsjonalitet. Skal man stenge ned samfunnet, med enorme konsekvenser, for å redde noen relativt få i risikogrupper – bruke tvang der fornuftig og ansvarlig opptreden er tilstrekkelig (f.eks. i serveringsbransjen) – stenge et treningssenter i en smittefri kommune på grunn av smitte helt andre steder i landet – osv.?

Videre er det en rekke mennesker som, p.g.a. corona-tiltak og corona-prioriteringer, nettopp ikke får sitt helsebehov ivaretatt. Det er også en oppblomstring av psykiske lidelser. Coronoa-tiltakene skaper (!) altså helseskader. I dette lys blir det temmelig løst å skyve «vern av liv og helse» foran seg som argument for å svekke rettsstaten.

Videre kan det ikke være tvilsomt at statens plikt til å respektere enkeltmenneskets og det sivile samfunns frihet, er mer grunnleggende enn statens plikt til å sørge for mest mulig helse for flest mulig, spesielt når prisen er høy. Å renonsere på maksimale helsetiltak er ikke et inngrep overfor enkeltmennesker, men å berøve dem friheten, det er et inngrep. Her må man passe seg, og ikke blande kortene, ved å skyve forskjellige forhold inn under menneskerettighetene, og derved få det til å se ut som det er tale om likeverdige interesser som står mot hverandre i en slags likevekts-skål.

«For det andre overser advokat Østgård at de rettigheter og friheter han selv viser til i Grunnloven §§ 101 og 102 (forsamlingsfrihet og retten til privatliv og respekt for hjemmets integritet), ikke er absolutte.»

Solheim søker å fremstille det som om jeg overser at grunnloven ikke er absolutt. Det gjør jeg rimeligvis ikke. Det er ingen lovregler som er absolutte, i denne betydning, heller ikke f.eks. smittevernloven. Problemet er jo nettopp at diverse myndigheter synes å være på den stikk motsatte side. De tror at smittevernloven er absolutt, og at grunnloven nærmest bare er noe som svever oppe i luften, og ikke får praktisk betydning i det konkrete tilfellet. Videre er det elementært i en rettsstat – og i samsvar med det legalitetsprinsipp som nå er fastslått i grunnlovens § 113 – at dess sterkere inngrepet er, dess klarere hjemmel kreves.

«For det tredje overser advokat Østgård at det er gjort en rekke undersøkelser om den norske rettsstatens tilstand. Så sent som i 2020 gikk Juristforbundets rettssikkerhetspris til «den norske rettstaten».»

Prisen er diskutabel, og jeg reagerer på at høyesterettsjustitiarius stilte opp sammen med statsministeren og stortingspresidenten og mottok prisen, all den tid nettopp de to sistnevntes statshandlinger er kontroversielle, og kan bli en meget «hot potato» for domstolene i tiden fremover. Hele overrekkelses-seremonien kunne oppfattes som at Høyesterett så å si aksepterte de tiltak regjering og storting hadde foretatt seg og kom til å foreta seg. Det gir uheldige signaler, og representerer det motsatte av det som skal være et grunnleggende prinsipp i norsk statsforfatning, nemlig maktfordeling og domstolskontroll.

Solheim avslutter med følgende oppløftende spådom: «Til ungdommen: Alt blir bra.» - og tilføyer: «Til Østgård: Alt var bedre før.»

Til Solheim vil jeg si: Ja, det var i alle fall bedre før regjeringen begynte sine angrep på rettsstaten, med f.eks. det famøse «coronalovforslaget» og «hytteforbudet» som to illustrerende eksempler; og når det gjelder ungdommen: Et år i en tenårings liv er langt og verdifullt. Et år i en oldings liv er lite og intet i sammenligning.

Kommentarer til denne saken